I Rom.8, 37 står det:
" Men i alt dette vinner vi mer enn seier
ved ham som elsket oss."
Mer enn seier !!
Seieren over døden er vi alle enige om at vi eier i Kristus.
Men her skriver Paulus, at vi, i ham,
har vunnet mer enn frelse fra døden.
Han skriver i Fil. 3 om sin velsette stilling og stand,
som han roste seg av, at den nå, i Kristus,
er for søppel å regne.
Han sier i v. 8:
" ja, jeg akter og i sannhet alt for tap,
fordi kunnskapen om Kristus er så meget mere verd...."
Kunnskapen om Kristus.
Han sier i v. 10:
" så jeg kan få kjenne ham
og kraften av hans oppstandelse
og samfunnet med hans lidelser ......"
Kraften av hans oppstandelse.
Ikke bare redningen fra fortapelsen,
men kraften som ligger i frelsen- til liv.
Kraft har alltid en kilde, og Kristus er vår kraft.
Når kunnskapen om Kristus smelter sammen med
et fortrolig samfunn mellom ham og oss,
vokser nådens storhet parallelt med kjennskapet.
Vi leser i Hebr. 4, 2:
" For det glade budskap er og forkynt oss
likesom for hine;
men ordet som de hørte ble dem til ingen nytte,
fordi det ikke ved troen var smeltet sammen
med de som hørte det."
Jødene fikk kunnskapen om Kristus presentert i skriftene,
men de valgte å se bort fra sin egen utilstrekkelighet,
på tross av at de hadde fått den demonstrert for seg
ved loven og ofringene.
De ville ikke ha lammet, - bare løven!
Hebreerbrevets forfatter fortsetter så i v. 3:
" For vi er gått inn til hvilen,
vi som har kommet til troen..."
Inn til hvilen.
Skal et menneske kunne tillate seg å hvile,
må det være overbevist om at jobben er gjort.
Bare da er det i stand til å hvile med god samvittighet.
Og v.3 fortsetter da også slik:
" ... Så jeg svor i min vrede:
Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile
( altså: jødene )
- enda gjerningene var fullført
før verdens grunnvoll ble lagt."
Hvordan kan forfatteren si på Guds vegne,
at gjerningene er fullført før de vitterlig har skjedd?
Og dersom gjerningene er fullført, hva står vi da igjen med?
Skriften opererer med to skapelsesberetninger.
Vi leser i 1. Mos. 2, 2 - 3:
" Og Gud fullendte på den syvende dag
det verk som han hadde gjort,
og han hvilte på den syvende dag
fra all den gjerning han hadde gjort.
Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den;
for på den hvilte han fra all sin gjerning"
Men så fortsetter det i v. 4 :
" Dette er himmelens og jordens historie,
da de ble skapt, den tid da Gud Herren
gjorde jord og himmel:
Det var ennå ingen markens busk på jorden,
og ingen markens frukt var ennu vokset frem;
for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden,
og det var intet menneske til å dyrke jorden."
Hele første kapittel beskriver hvordan Gud dag for dag
skaper alle deler av universet.
Han sier : Bli lys, og så ble det lys.
Dersom jeg tenker på en solsikke,
ser jeg straks et bilde av en i hodet.
Noe lignende forstår jeg det
med beskrivelsen av skapelsen
fra det første kapittelet i Bibelen.
Det står i Salm. 33, 9:
" For han talte, og det skjedde;
han bød, og det sto der."
Den allmektiges planer blir gjennomført,
og det er akkurat det som kommer til uttrykk i neste kapittel.
Der er det nemlig "nestkommanderende"
som setter bestemmelsene ut i livet.
Gud Herren - Jesus Kristus.
Sjefen planlegger og bestemmer,
byggformannen sørger for gjennomføringen,
litt forenkelt tenkt.
Dette gjenspeiles også fra korset
i det Jesus roper fullbragt, ikke fullendt,
som Gud sa om skaperverket på den syvende dagen.
Hele pakken er gjort klar til levering,
den skal bare bringes fram - til enden, til mottager.
Frøet, pakken, innholder hele planten i miniatyr,
og ved Guds kraft vokser den opp
og gir frukt og blir mange.
Jesus fullbragte sitt frelsesverk på korset,
men i Guds hodet var det allerede ført igjennom til seier.
Jeg tror han visste Jesus ville stå løpet.
Da Annie Skau Berntsen sto på talerstolen i et møte,
sa hun før hun begynte: "Herre! Skjul ditt vitne."
Noen reagerte negativt på det,
men jeg syns det var godt sagt.
For det er hans liv som har betydning.
Det livet han lever i oss.
Når vi opplever å "være i ledelsen",
er det "han som har ordet".
Dermed blir budbringeren uvesentlig,
og oppgaven har ikke mere eller mindre ære.
Den har ingen ære, - for oss,
men all ære er hans, fordi det er hans verk.
Alt det vi forøvrig mener og tror
om hva vi skal eller bør gjøre
for å tekkes Gud og mennesker,
er uten evighetsverdi og har ingen innvirkning
på frelsen og bevarelsen av oss -
i Kristus.
Til oppsummering - Rom. 5, 10:
" For så sant vi ble forlikt ved hans Sønns død
da vi var fiender,
så skal vi så meget mere bli frelst ved hans liv
etter at vi er blitt forlikt;"
Jeg sier som en gammel venn og eksnarkoman ropte,
mens han lykkelig sprang rundt i salen:
"ALT AV NÅDE! ALT AV NÅDE!
Det er frelse, det !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar