Mig har de forlatt, kilden med det levende vann,
og hugget sig ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann. "
( Jer. 2, 13 )
" Kom nu till källan ... "
av Gro Heidi Bjørgan - 2012
" Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen,
som er den rette far for alt som kalles barn
i himmelen og på jorden." ( Ef. 3, 14 - 15 )
Jeg ryddet min mors leilighet nylig,
og kom da over et gammelt postkort til meg
fra min morfar, skrevet da jeg var barn.
Der sto det:
" Kjæreste Heidi.
God jul og godt nyttår.
Håper du får det fint i jula,
men du er da så plaget av forkjølelse og annet rart.
Ata( klengenavn ) skal bede Gud
så han hjelper deg å bli frisk.
Hjertelig hilsen, kyss og klem fra din Ata."
Jeg så ham sjelden. Han bodde langt vekk.
Han ble frelst på sine gamle dager.
Jeg var veldig plaget av bihulebetennelse i oppveksten,
men vokste det etter hvert av meg.
Noe mirakel ble det ikke den gangen.
Men det ga meg tanker, logiske, vil jeg påstå.
Jeg var et barn, som ble bedt for, et såkalt bønnebarn.
Jeg hadde et hefte med fortellingen om Samuel
( 1. Sam. 3, 1 - 18 )
som en kjær eiendel, og jeg leste historien ofte.
Over sengen hang bildet av et knelende og bedende barn,
og jeg ba til Gud som barn også.
Jeg vil si at jeg fylte alle kriterier som kunne fylles.
Jeg var barn både i gavnet og navnet.
Jeg hadde tatt imot Guds rike som et lite barn,
og jeg hørte til der. Men jeg var ikke frisk.
Jeg ble det heller ikke.
Derimot ble jeg en brennende engasjert, voksen kristen.
Jeg går ikke av veien for å kjempe for den tro jeg er overgitt.
Helbredelsesdebatten, som jevnlig popper opp, gjør det,
fordi mange til stadighet går under denne typen forkynnelse.
Da blir de "møkket på beina".
Sånn er det.
Det er liten hjelp i - på sikt - å "vaske hverandres føtter",
dersom man vasser ut i gjørma igjen med det samme.
For det er det som skjer. Du føler deg kanskje ren,
når du går inn der, men møkkete når du går ut igjen.
Da er det viktig at noen holder sin sti ren.
På den bloggen er det mitt mål,
at mennesker skal kunne komme inn,
samme hvor "møkkete" de føler seg,
og føle seg rene når de forlater den.
-
KOM NU TIL KÄLLAN.
Han sa kom till mej och lemna din börda.
Jag vill dej leda och hjälpa var dag.
Jag hörde tydligt hans maning till mej.
Jag bad: "Herre kär! Om du bryr dej om mej,
vill jag tilhöra dej.
OCH JESUS SA:
KOM NU TILL KÄLLAN, KOM NU TILL MEJ.
JAG VET AT DU TÖRSTAR.
HÄR FINNS VATTEN FÖR DEJ.
JAG HAR SETT DINA TÅRAR,
NÄR I MÖRKER DU VAR,
OCH JAG VILL DU SKA MINNAS,
ATT DIN BÖRDA JAG BAR.
Nu gär jag Jesus mitt liv och min själ.
Utan hans lening blir ingenting väl.
Han är mej nära var stund och var dag.
Hans kärlek gär styrka var gång jag är svag -
han gär livet behag.
OCH JESUS SA: KOM NU TILL KÄLLAN............
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar