Nåderommet.
Bloggtittelen.
Hva mener jeg egentlig,
når jeg sier det?
Jeg mener det jeg sier.
Nåden er et rom, som jeg gikk inn i,
da jeg valgte å sette min lit til,
at Jesu liv, død og oppstandelse
var nok til å sikre min evige plass
i Guds rike.
Fortellingen i 2. Mos. 12
om påskelammet
og forordningene i forhold til det
vitner om dette rommet.
Moses fikk beskjed av Gud,
om at hver familie skulle ta seg ut
en årsgammelt, feilfritt værlam.
Så, sammen med menigheten,
skulle det slagtes og blod fra lammet
skulle strykes på dørkarmene
og over døren i de husene,
der israelittene bodde.
Lammet skulle så stekes over ild,
og så skulle de spise det sammen.
Dette skulle skje midt i måneden.
"For samme natt vil jeg gå
igjennem Egyptens land
og slå ihjel alt førstefødt
i Egyptens land, både folk og fe,
og over alle Egyptens guder
vil jeg holde dom; jeg er Herren.
Og blodet på de hus som I er i,
skal være til et tegn for eder;
når jeg ser blodet,
vil jeg gå eder forbi;
og ikke skal noget slag
ramme eder til ødeleggelse
når jeg slår Egyptens land. "
( 2. Mos. 12, 12 - 13 )
Dette beskriver nådens rom.
De gikk inn der i tro på,
at Gud ville skåne dem fra vreden
som kom over Egypterene.
Der inne satt de.
Menn og kvinner og barn.
Unge og gamle.
Tvilende og klippefaste.
Onde og gode.
Legninger av alle slag.
Hele Israels hus
satt bak de dørene.
Det var ikke noe annet krav til dem
enn at de måtte innta offeret,
og så skjule seg bak det samme offer.
" for med ett offer
har han for alltid
gjort dem fullkomne
som blir helliget."
( Hebr. 10, 14 )
Og i Joh. 10, 9 - 11 sier Jesus:
" Jeg er døren;
den som går inn gjennom mig,
han blir frelst, og han skal
gå inn og gå ut og finne føde.
Tyven kommer bare for
å stjele og myrde og ødelegge;
jeg er kommet forat de skal ha
liv og ha overflod.
Jeg er den gode hyrde;
den gode hyrde setter sitt liv til
for fårene. "
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar