Jeg tygde litt videre på rundkjøringa,
som jeg pratet om i går.
Jeg husket en kateket i statskirken for mange år siden,
som holdt juleavslutnings skoleandakt i kirken
for elvene på mellomtrinnet.
Jeg hadde øvd inn et jule-sangspill,
der elvene leste opp små tekststykker,
som jeg hadde skrevet ned mellom sangene.
De var så flinke, og forkynnelsen jeg hadde fått med
i tekstene var i tråd med dem jeg fortsatt skriver,
om enn enklere og korte.
Men det hadde stor effekt på kateketen.
Han lot seg begeistre, og da vi var ferdig,
var det hans tur til å tale.
" Dette var fantastisk flott.
Jeg har så lyst til å si noe annet
enn det som er forberedt ",
sa han, og jeg kryssa både fingre og tær
for at han skulle gjøre nettopp det.
Han sukket og fortsatte:
" Men jeg får vel holde meg til teksten."
Hjertet mitt falt som en stein.
Jeg var trist både på hans og barnas vegne.
Han våget ikke ta av fra rundkjøringa
og de faste rammene.
" Vinden blåser dit den vil,
og du hører den suser;
men du vet ikke hvor den kommer fra,
og hvor den farer hen;
således er det med hver den
som er født av Ånden. "
( Joh. 3, 8 )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar