av Gro Heidi Bjørgan.
Jeg følger, som verden forøvrig, den skremmende virkeligheten
som ruller frem i lyset med innsettelsen av Donald Trump i rollen som president i USA nå.
Det er en utrolig og utålelig politisk styring, som republikanerne har sluppet løs
over det amerikanske folket. Det mest skremmende i fra mitt ståsted er å se
så mange kristne, som har opphøyet Donald Trump til sin egen gullkalv.
Jeg deler derfor dette stykket av Dag Arneson fra 2012 :
-
NAIVITET & UVITENHET av Dag Arneson, 2012.
Hvorfor blir jeg så lett såret, nedfor og lei meg?
Hvorfor lar jeg meg så lett lure i kristne sammenheng - hvorfor er jeg så naiv?
Kanskje skrev jeg dette bare fordi jeg var så skuffet over meg selv, fordi jeg tok så feil,
eller kanskje er det noe riktig i det som er verd å lese for andre. Dere får dømme selv!
Naivitet og uvitenhet.
Våknet i dag med et spørsmål: ” Finnes det onde mennesker?”
Svaret blir nok et bestemt: ” Ja, - de finnes!”
Og jeg vil dele noen tanker om dette med leseren.
Bibelen forteller om onde mennesker i. f.eks. Lukas 6, 45:
” …et ondt menneske bærer det onde frem av sitt onde forråd;
for hva hjertet flyter over av , det taler hans munn.”
Den ondes hjerte er fullt av ondskap, og det styrer altså hans tale.
Da jeg var ung, naiv og uvitende, så trodde jeg, at ondskap var gjerninger,
og det kan det sikkert også være, men jeg trodde at onde mennesker,
det var de som drakk, som var kriminelle osv.,
– slike mennesker som falt på utsiden av samfunnet på en eller annen måte.
Gode mennesker derimot var de som gjorde sin plikt,
arbeidet, tjente penger og ikke gjorde noe galt.
I min naivitet trodde jeg vellykkede mennesker var gode
og ”mislykkede” mennesker var onde.
I min første tid som kristen ble min tid brukt mye blant dem,
som kanskje oppfattes av samfunnet rundt som mislykkede ungdom.
Til min forundring oppdaget jeg, at mange av dem var virkelig gode mennesker,
og selv om jeg i begynnelsen trodde alle som kalte seg kristne var gode mennesker,
så har jeg vel ikke møtt mer ondskap noe sted enn i kristne rekker.
Dette er det vanskelig å tro, og det er vanskelig å forholde seg til det enda i dag.
Fremdeles er det slik, at når en møter ondskap fra de som kaller seg brødre og søstre,
så overrasker det meg og smerter meg. Jeg forstår fremdeles ikke,
at jeg kan være så naiv og la meg lure så lett!?
Dette får meg til å gå til Bibelen og søke etter svaret eller forklaringen på dette der.
Se om min egen erfaring stemmer med ”Sannhetens bok”?
Evangeliene forteller om Jesu liv og lære.
De forteller om hans møte med mennesker og om det samfunnet han levde i .
Bibelen forteller at han møter skjøger, tyver, røvere og mordere,
– nettopp slik som en vanligvis tenker på som onde mennesker – ,
men han møtter dem med godhet, tilgivelse og hjelp,
og at de fleste av dem tar imot den nåde han tilbyr dem.
Han ble kalt ”synderes og tolleres venn”, og han spiste sammen med dem,
noe som var uhørt ut fra de etablertes synspunkt!
En kan nok si at Jesus stort sett ikke hadde noe problem med ”dårlige” mennesker,
men de han fikk problem med var den religiøse overklasse – de ”gode” menneskene.
Dette betyr ikke at alle ”dårlige” mennesker er gode eller at alle ”gode” mennesker er onde,
fordi gode og onde mennesker finner vi nok i alle samfunnslag,
men det betyr at vi må se bakom fasaden, bakom ytre handlinger,
for å se hva som bor i den enkelte.
Jesus kaller nettopp noen fariseere for ”kalkede graver”
( Matt. 23, 27 – 35 og Ap. gj. 23, 1. - 3 ), og sier at de ytre sett er perfekte og prektige,
mens deres indre er fullt av ” dødningeben og alle slags urenheter ” !
Det var sånn, at når fariseerne hadde vært i kontakt med andre mennesker,
så følte de seg urene, - selv om de ikke forsto hvorfor.
Paulus skriver om samme type mennesker,
og han kaller dem ”rettferdighetens tjenere” i 2. Kor. 11, 13 – 15.
Han skriver, at de er falske apostler og svikfulle arbeidere.
Satans tjenere, som gir seg ut for å være sendt av Gud
for å virke frem større rettferdighet og hellighet i menighetene,
og Paulus sier, at de vender folks tro og hjerter bort fra Kristus ( v. 1 – 4 )
Nå var det slett ikke sånn, at alle fariseere var onde mennesker.
Vi kan lese om Josef fra Arimatea som ga sin grav til Jesus.
Nikodemus, som kom til Jesus om natten, og om at en del av dem nok trodde på Jesus
( Lukas 12, 42 – 43), men ikke torde si det av frykt for de andre, for sine posisjoner i samfunnet
og for ypperstepresten. Den som stilte spørsmål ble straks hugget ned på og satt på plass!
Når vi leser hva som skjer under den siste tiden før Jesus korsfestes,
så ser vi feigheten til Pilatus, ustadigheten hos folket, redsel og feighet hos disiplene,
men vi møter også hatet og den sjokkerende ondskapen hos folkets ”Messias – troende” ledere,
som gir seg ut for å kjempe for folkets renhet og mot gudsbespotteren Jesus fra Nasaret.
Når Jesus møtte disse, som ga seg ut for å holde Mose lov og leve ett rettferdig liv,
så er det nettopp hjerteforholdet deres han peker på.
Han sier at den som ser på en kvinne for å begjære henne
allerede har drevet hor med henne i sitt hjerte,
og han sier, at den som uten grunn hater sin bror allerede er en brodermorder!
Fordi han pekte på de ytre sett så prektige menneskene
og åpenbarte deres hjerteforhold - hatet de ham!
La oss gå til Joh. 8, 33 – 48.
Her er Jesus i samtale med nettopp slike ” prektige og gode” mennesker,
og mens de selv bekjenner seg å være rettferdige, være Abrahams barn og fri mennesker,
så sier Jesus, at de er syndens treller, at de har Djevelen til far og gjør Djevelens gjerninger!
Navnet Djevelen betyr nok anklager og baktaler her, og Jesus sier selv,
at han er en løgner og løgnens far!
Jeremias skriver i 8, 8, at de skriftlærdes løgnpenn hadde gjort loven til løgn,
og i Es. 28, 12 – 13 sies det, at det som skulle være til hvile ble gjort til en drepende byrde.
Jesu religiøse motstandere sa seg å være Mose disipler ( Joh. 9, 28 ),
men Jesus sa, at om det virkelig var slik at de trodde Moses,
da hadde de også trodd Ham. ( Joh. 5, 46 )
De sa seg å være sannhetens budbærere, men deres bekjennelse var løgn,
deres lovoppfattelse var løgn og deres liv var en vedvarende løgn
både overfor seg selv og overfor andre mennesker og Gud.
Jesus sier til de troende, at de først og fremst skal ta seg i vare for
surdeigen i fariseernes og saduseernes lære, for den er hykleri! ( Lukas 12, 1 )
La oss lese hva Jesus sier til disse så prektige og ivrige sjelevinnerne i Matteus 23, 13 – 15.
Her skriver han om deres sterke bønneliv og deres misjonsiver.
Det mangler ikke på innsats, men han skriver satidig, at de oppeter enkers hus,
stenger himmelens rike for folk og, at når de har vunnet seg en tilhenger,
så gjør de ham til et helvetes barn dobbelt så ille som dem selv.
Hvem kan det være som bruker et så dømmende, hardt og. grovt språk
til og om sine medmennesker? Det er faktisk Guds sønn, det er Jesus fra Nasaret!
Han, som var Guds kjærlighet og lydig inntil døden, ja, korsets død!
Finnes det onde mennesker, ja, det finnes!
Det finnes mennesker, som er villedet. Det finnes de, som er uvitende.
Det finnes de, som er forført og ikke vet bedre. Det finnes svake mennesker,
som lar seg lede av onde mennesker. Det finnes mennesker, som gjør onde ting.
Men det finnes også onde mennesker, som har gitt etter for ondskapen
og lar sitt liv drives av den. For slike mennesker er religionen et godt skjul,
fordi deres ondskap kamufleres i deres guds navn, med deres guds vilje og deres guds ord.
—
Om jeg på egne vegne i dag skal be om noe for USA’s kristenfolk,
så må det være, at de, som med seg selv forstår, at en mann som Donald Trump
umulig kan være en Guds mann, tør å stå for det og ta avstand fra ondskapen.
I det minste for seg selv.
