I 2. Mos. 35 formidler Moses Herrens befalinger
om oppføringen av tabernaklet.
Vi leser fra v. 21 :
" Og de kom enhver hvis hjerte drev ham til det;
og enhver hvis ånd tilskyndte ham,
kom med gaver til Herren til arbeidet på
sammenkomstens telt og til all tjeneste der
og til de hellige klær."
Driver du en kuflokk, vil jeg tror du går bak dem
og klasker til dem på rumpa for å få dem til å gå.
En ytre påvirkning mao.
Men drives vi av hjertet,
kommer viljen til å gå innenfra.
Tanker i kombinasjon med følelser fører til aksjon.
La meg bruke gårsdagens hendelse som eksempel:
En gulspurv smalt inn i stuevinduet og falt ned på terrassen.
Jeg hadde M. på telefonen da det hendte,
men så raskt at den var på bena og tok seg igjen.
Det er kattefritt der, så det var greit.
Men jeg bekymret meg såpass,
at M. ga opp samtalen med meg ganske fort.
Mitt fokus var plutselig fuglen.
Når dyr lider, får jeg vondt.
Utover normalen, vil jeg tro.
Det er ikke viljestyrt.
Det lar seg ikke kontrollere,
og det lar seg ikke endre
- av mennesker, vel og merke.
( Gud er en annen sak. Han kan alt. :-D )
Etter en ganske lang stund, så jeg at den var vekk.
Lettet var jeg, og bekymringene mine for den slapp taket.
Men dessverre - senere så jeg den nedenfor terrassen,
der hønene ofte rusler. Den spiste, men fløy ikke bort,
da jeg kom. Den kunne ikke fly lenger.
Jeg begynte å fundere over
hvordan jeg skulle få den til å overleve.
Jeg la mat inn i krattet der den gjemte seg.
Helst ville jeg tatt den inn for natten,
men jeg forsto med intellektet at det var en dårlig ide.
I dag har jeg ikke sett den.
Jeg håper den har kunnet ta i bruk vingene igjen,
eller at den har sovnet stille inn i ly av natten.
Jeg må leve med at jeg ikke vet. Sånn er livet.
-
Jeg forstår selv, på grunnlag av en slik enkel hendelse,
at hjertets drivkraft langt overgår hva ytre påvirkning
kan avstedkomme.
Derfor er det underlig,
at så mange prekner har som mål
å drive mennesker til dette og hint
ved gulrøtter eller skremselspropaganda.
Det er faktisk ikke slik Gud opererer.
Vi leser i v.29:
"Enhver mann og kvinne av Israels barn
hvis hjerte drev dem til å gi noe til det store verk
som Herren ved Moses hadde befalt å gjøre,
de kom med det som en frivillig gave til Herren."
Og så forteller han hvem Gud har tatt ut til sjefskunstner.
Han sier i v.30 og utover:
" Og Moses sa til Israels barn:
Se, Herren har kalt Besalel, sønn av Uri,
Hurs sønn, av Juda stamme."
Vi vet at Jesus var av Juda stamme.
Han er sjefen over alle sjefer, som de sier i barne-tv.
" Han har fylt ham med Guds Ånd, med visdom,
med forstand og kunnskap, og med dyktighet
til alle slags arbeid og til å uttenke kunstverker . . osv"
" Og forstand til å lære andre har han gitt
både ham og Oholiab, Akisamaks sønn,
av Dans stamme.
Han har fylt dem med kunstnergaver,
så de kan utføre alle slags treskjæring
og kunstveving og utsydd arbeid
med blå og purpurrød og karmosinrød ull
og fint lingarn og allminnelig veving
- utføre alle slags arbeid og uttenke kunstverker."
Først skreddersyr Gud disse menneskene,
som han gjorde det med Jesus for hans oppgave.
Så legger han ned en lengsel og vilje, etter å få lov til
å drive med det de er skapt til, i hjertene.
Når da kallet kommer, er de klare.
Det er sikkert strevsomt til tider,
og de støter nok på problemer underveis.
Men nettopp de er skikket til å løse dem.
Det vet skaperen godt når han kaller hjertene.
Da er det hjertets vilje som styrer,
og drivkraften kommer fra ham,
som bøyer kongers hjerte.
Da blir hans ønsker, min lov,
og min lov, blir hans ønsker.
Vi er skapt til å leve i hans skygge og under hans vinger.
Vi er kalt til frihet - frihet till å følge hjertet vårt.
Derfor er det hjertene han kaller, hjertene som brenner.
Intuisjon kaller verden dette.
Min "intuisjon" heter Gud Herren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar