3. Mosebok 14 . Den spedalskes renselse.
I Mark. 1, 44 får en som er helbredet av Jesus for sin spedalskhet
beskjed om å gå til prestene for å gi det offer
som Moses har påbudt til et vitnesbyrd for dem.
Altså ikke for å bli renset eller takke for renselsen,
men for å vitne om renselsen! Hvor total den var.
Matt. 5, 17:
Matt. 5, 17:
” Dere må ikke tro jeg har kommet for å oppheve loven eller profetene ;
jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. ”
Lukas 24, 27:
” …og utla for dem i alle skriftene det som var skrevet om ham.”
Paulus skriver også i 2. Tim. 3, 15 – 17,
at GT kunne gjøre en vis til frelsen i Kristus!
" og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter,
som kan gjøre dig vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.
Den hele Skrift er innblest av Gud av Gud og nyttig til lærdom,
til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet,
forat det Guds menneske kan være fullkommen, duelig til all god gjerning."
Vi forstår, at i alle skrifter ligger evangeliet skjult på en måte,
som kan bringe frelse til den som leser.
Vi ser at ved jødenes forkastelse av Riket ble det lagt et dekke over Mose
-troendes hjerter så evangeliet ikke åpenbares under deres gudstjeneste.
Når Ordet ble kjød, så betyr det egentlig,
Når Ordet ble kjød, så betyr det egentlig,
at Guds ord, alt det Gud hadde sagt i GT, var kommet til dem.
Det gjelder også for oss i deg, siden alle Guds løfter har sitt Ja i Ham.
" For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss,
ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;
for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja,
derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss." ( 2. Kor. 1, 19 – 20 )
La oss se om vi kan finne hva Gud forteller oss 3. Mos. 14,
La oss se om vi kan finne hva Gud forteller oss 3. Mos. 14,
som taler om renselse av en spedalsk og ha det i bakhodet,
at spedalskhet i GT også står som bilde på synd i NT.
Vers 2 forteller, at den som skal renses skal føres til en prest
og vers 3 at presten må gå utenfor leiren for å møte ham.
Den spedalske kunne ikke gå inn i leiren, det var forbudt!
" Dette er loven om den spedalske, når han skal renses:
Han skal føres til presten; og presten skal gå utenfor leiren,
og når da presten ser på ham og finner
at han er helbredet for sin spedalskhet,"
Vi vet jo at ingen kunne gå opp til himmelen.
Jesus måtte derfor komme ned for å møte oss.
Vi må også møte de ufrelste og føre dem til Ham.
Men vers 3 sier oss og at den spedalske alt var helbredet
så denne renselsen, som skulle foregå, var altså ikke
for at spedalskheten skulle forsvinne – den var allerede borte!
Vers 4 forteller at presten befaler,
at det som trengs for renselsen skal skaffes, og det er tydelig,
at det ikke er den som skal renses, som skaffer det fram.
Det er nok de andre prestene.
" da skal presten befale at det for den som lar sig rense,
skal tas to levende rene fugler og sedertre og karmosinrød ull og isop,"
Vi ser også, at det brukes uttrykket” .. den som lar seg rense..”.
Renselsen er altså noe som gjøres med vedkommende – ikke noe han selv gjør.
Vi har jo Peter som sier: ” …la dere frelse…”
og i vers 20 uttrykket, at presten skal ” gjøre soning for….. ”
Seder står nok her for det store og majestetiske i verden og isop for ugraset.
Karmosinrød ull peker på Golgataverket, - blod er død!
Rinnende vann – levende vann.
Vi ser i vers 5, at den ene fuglen drepes over et vannkar fylt med rinnende vann.
" og la dem slakte den ene fugl over et lerkar som er fylt med rinnende vann."
Vers 6-7: Alt sammen dyppes nå i dette vannet og blodet,
og alt brukes så til å sprute blodvannet på den spedalske,
slik at alt sammen og han selv er under blodet – under døden
– det gamle er forganget – ". . se, alt er blitt nytt".
Synderen er død, synden har fått sin straff.
Den levende fuglen er derfor fri og kan fly videre,
bare fordi den andre spurven døde.
Kanskje er du bare en liten pjuskete spurv – men likevel et vitne!
" Så skal han ta den levende fugl og sedertreet
og den karmosinrøde ull og isopen
og dyppe dem sammen med den levende fugl
i blodet av den fugl som er slaktet over det rinnende vann,
og sprenge(sprute) syv ganger på den som lar sig rense for spedalskhet,
og således rense ham, og den levende fugl skal han la flyve sin vei bortover marken."
Vers 8: Så skal den som lar seg rense rake av seg alt håret, vaske sine klær og bade seg.
Dette taler om en ny livsstil – en omvendelse.
Han kan gå inn i leiren, men må sitte utenfor sitt telt i 7 dager.
7 er Kristi tall Hvilen i Kristus, som er det første han må lære.
" Og den som lar sig rense, skal tvette sine klær og rake av alt sitt hår
og bade sig i vann, så er han ren, og derefter kan han gå inn i leiren;
men han skal holde sig utenfor sitt telt i syv dager."
Vers 9 forteller så, at etter dette skal han igjen bade seg,
vaske sine klær og barbere bort alt sitt hår, til og med skjegg og øyebryn.
( Samson, hår, egen kraft?)
" Den syvende dag skal han rake av alt sitt hår,
både sitt hodehår og sitt skjegg og sine øienbryn
- alt sitt hår skal han rake av,
og han skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann, så er han ren."
Vers 10 : Men han er ikke ferdig ennå. Nå skal han selv finne fram en rekke offergaver,
og det skal være lyteløse dyr, hvetemel blandet med olje og ren olje.
" Den åttende dag skal han ta to værlam uten lyte
og et årsgammelt hunlam uten lyte
og til matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel,
blandet med olje, og så en log olje."
Vers 11 forteller, at den som skal rense ham
stiller ham fram for Gud med alt som skal ofres.
" Og presten som forestår renselsen,
skal stille den mann som lar sig rense, og de ting han skal ofre,
frem for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt."
Vers 12 forteller, at det blir ofret for skyld
– altså hans synder – det gale han har gjort.
" Så skal presten ta det ene værlam og bære det frem til skyldoffer
sammen med den tilhørende log olje, og han skal svinge dem for Herrens åsyn"
Vers 13 sier, at offeret skulle slaktes på det hellige stedet
( Jerusalem er det eneste offersted!)
" Værlammet skal slaktes på det sted
hvor syndofferet og brennofferet blir slaktet, på det hellige sted;
for likesom syndofferet, således hører også skyldofferet presten til,
det er høihellig."
Vers 19 forteller, at også et syndoffer skal bæres fram.
"Så skal presten ofre syndofferet og gjøre soning for
den som lar sig rense for sin urenhet; og derefter skal han slakte brennofferet."
Det er ikke for det han har gjort, men for det han er.
Det kan vi lese i Rom 8, 3, der det fortelles at synden i kjødet ble gjort opp!
" For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet,
det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse
og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet,"
Men 3. Mos. 16, 30 sier, at alle ble rene ved offeret på den store sonings dagen ,
Men 3. Mos. 16, 30 sier, at alle ble rene ved offeret på den store sonings dagen ,
så dette kan ikke ha noe med Gud å gjøre, bare med menneskers egne kvaler.
Dette var forkynnelse for den som var ren!
Vitne om renselsens totalitet for ham selv og for andre!
" For på denne dag skal det gjøres soning for eder for å rense eder,
så I blir rene for Herren for alle eders synder."
Vers 14 : Blodet av offeret strykes på høyre ørelapp, tommelfinger og høyre stortå,
noe som forteller at hans tidligere liv i tanker, handling og vandring var under blodet,
dvs. under døden og borte.
" Så skal presten ta av skyldofferets blod
og stryke på den høire ørelapp på den som lar sig rense,
og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå."
Vers 15 – 18 taler om Åndens salvelse.
7 er Kristi tall, og når oljen strykes over blodet på øret, hånden og tåen,
så vil blodet skinne klart. Åndens oppgave er bl.a å herliggjøre Kristus.
Resten av oljen helles over hodet på den som renses,
Det symboliserer salvelse til liv og til tjeneste.
" Og presten skal ta av den tilhørende log olje og helle i sin venstre hånd
og så dyppe sin høire pekefinger i oljen som han har i sin venstre hånd,
og sprenge av oljen med sin finger syv ganger for Herrens åsyn."
Og av resten av oljen som er i hans hånd,
skal presten stryke noget på den høire ørelapp på den som lar sig rense,
og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå, ovenpå blodet av skyldofferet."
Og det som enda er tilovers av oljen som presten har i sin hånd,
skal han helle på hodet på den som lar sig rense.
Og således skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn."
Vers 19 – 20 taler om to offer.
Det ene er syndofferet , som symboliserer synden i oss,
som Jesus har sonet ( ut fra Rom. 8, 3 ).
" Så skal presten ofre syndofferet og gjøre soning for den
som lar sig rense for sin urenhet; og derefter skal han slakte brennofferet.
Og presten skal ofre brennofferet og matofferet på alteret
og således gjøre soning for ham, så er han ren"
Det andre offeret, brennofferet, kan vi lese om i 3. Mos. 1, 3 .
Det forteller, at det offeret var for,
at Guds velbehag skulle hvile over noen!
Jesus, som vårt brennoffer, gjør at vi ikke bare er nye skapninger,
og at vår synd og skyld er sonet, men at Guds velbehag hviler over oss!
" Dersom hans offer er et brennoffer av storfeet,
skal han ofre en han uten lyte;
han skal føre den frem til inngangen til sammenkomstens telt,
forat han kan være til velbehag for Herrens åsyn."
Så fortelles det videre, at om vedkommende ikke hadde råd til dette,
så skulle det brukes mye billigere saker,
men vi ser at antallet og fremgangsmåten er den samme.
Ut av det vet vi, at det ikke er offeret i seg selv som er viktige,
men hva det taler om, hva det forteller!
Heb. 10, 8 – 14 :
Heb. 10, 8 – 14 :
" . . . for med ett offer . . . for alltid . . . gjort dem fullkomne . . . som blir helliget. "
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar