HVEM ?

av Gro Heidi Bjørgan - 10.5.2020

Vi holdt kveldsåpen kristen-café
midt nede i byen en periode.
Dit kom det en kar innom et par ganger. 

Han var frelst, men slet med alkoholen.
Det gikk i perioder, og han ble avvist i pinsekirken, 
når han ikke var nykter.
Jeg syns det var uhørt, at han ble avvist den gangen, 
men har senere tenkt, at det selvfølgelig 
kan ha vært unger der. 

Men han opplevde det bare som avvisning,
og fikk heller ingen annen forklaring.
"Kom igjen, når du blir edru!" var beskjeden.
Så måtte han forlate kirken. 

Dessverre ble ikke tilbudet vårt 
av så alt for lang varighet,
og vi så ikke mer til ham på en stund.

Vi fant oss så et annet lokale i byen,
og på vei ned dit en kveld,
fikk vi se ham inne på puben.

Mona Høksnes og jeg svingte innom
for å høre om han ikke ville være med oss,
men nei, han følte ikke det var riktig.
Vi forsikra om, at han var velkommen
som han var. Edru eller ikke,
men han avslo.

-

Hvem hadde puttet inn i hodet hans
tanken om, at han var uverdig, 
at han ikke var god nok,
til å slippe inn gjennom nåløyet?

En måned senere døde den unge mannen.
Sikkert som følge av rusproblemet sitt.

-

Jeg tenker på en setning i diktet
"Våre små søsken":

Det er så lett å skubbe
de små og svake vekk
og la dem stå tilbake
med hjelpeløse trekk.

Det er så lett å glemme:
Når siste båt skal gå
må alle passasjerer
la all bagasje stå.


Ole Paus ble en gang spurt om han var troende?
" Nei", svarte han. " Jeg er klamrende."

-