1 Joh. 5, 1-5

av Gro Heidi Bjørgan - 28.4.2020

Jeg ble sittende å studere videre 
på teksten i 1. Joh. 5, da jeg skrev
innlegget "For enkelhets skyld".

I  v. 1 - 3 står det :


"  Hver den som tror at Jesus er Kristus, 
    han er født av Gud, 
    og hver den som elsker Faderen, 
    han elsker også den som er født av ham.

    På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, 
    når vi elsker Gud og holder hans bud.
    
    For dette er kjærligheten til Gud 
    at vi holder hans bud; 
    og hans bud er ikke tunge. "


Her har vi samme formulering igjen.
Den som elsker Gud, elsker også Guds avkom.
Sønnen og dem som er skjult i ham.

Det kan leses som et påbud,
eller det kan leses som en sannhet.
En automatisk konsekvens, som følger
av det å elske Faderen.

Så tenker du kanskje på forrige disputt
med en av dine trosfeller og tenker,
at elske kanskje ikke er ordet du ville brukt
om forholdet dere imellom.

Det er ikke alltid søsken er perlevenner heller,
men de har et felles bånd, som gjør 
at de slutter rekkene, når fienden truer.


"   For alt det som er født av Gud, 
    seirer over verden; og dette er den seier 
    som har seiret over verden: vår tro. " 

    ( v. 4 - 5 )

Vi lever under samme tak
og bryr oss om hverandre.
Det smerter oss, når noen synes å ikke se
friheten vi selv har sett i Skriften.
Vi vil så gjerne at andre kristne også
skal få anledning til å trekke pusten 
godt ned i magen.

Mange synes å tro, at Åndens tukt
ikke har noen kraft i et frelst menneskes liv,
og at vi derfor må springe rundt å holde folk
i ørene etter diverse standarder vi selv har satt!

Vi har en standard å forholde oss til :
Jesus alene. 
Hans liv og hans død og oppstandelse.

Det er det Åndens tukt holder opp som standard.
Det er når vi legger til eller trekker fra
nådens kjærlighetsoffer, at vi stilles til veggs.

Vandringen her nede krever 
en rakrygget stilling mot verdens fristelse 
til å smykke oss med egne prestasjoner 
eller legge byrder på andre om det samme, 
enten det er konkurranse i prektighet 
eller veldedig arbeid eller annet.

Gjør du dette, så gir du djevelen rom
til å skape sjalusi og hovmod 
og motløshet hos andre osv.

Og motsatt, om du kalkulerer med, 
at det bare er å gjøre som du vil, 
selv om du sårer andre, 
siden du jo er ikledd Kristus, så vet du, 
at det ikke er rett. 

Det vet både frelst og ufrelst,
og du må regne med å høre røsten bak deg,
som roper: " Dette er veien! Vandre på den!"

For livet med Guds Ånd betyr, at du ikke er alene.
Du har en medvandrer.