I Joh. 5, 2 - 9 leser vi :
" Men det er ved Fåreporten i Jerusalem
en dam som på hebraisk heter Betesda
og har fem bueganger;
i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.
For en engel steg til visse tider ned i dammen
og oprørte vannet.
Den som da først steg ned
efterat vannet var blitt oprørt,
han blev helbredet, hvad sykdom han så led av. "
Spesielt! Jeg vil tro dette trakk
både syke og skuelystne til stedet.
Hva slags engel det var snakk om,
sier historien ingenting om.
Men vi vet, at dette var et tilbud
etter verdens barnelærdoms prinsipper,
så jeg undrer meg - "The winner takes it all . . . ".
" Nu var der en mann
som hadde vært syk i åtte og tretti år;
da Jesus så ham ligge der, og visste
at han allerede hadde vært syk i lang tid,
sa han til ham: Vil du bli frisk?
Den syke svarte ham:
Herre! jeg har ingen til å kaste mig
ned i dammen når vannet blir oprørt;
og i det samme jeg kommer,
stiger en annen ned før mig.
Jesus sier til ham:
Stå op, ta din seng og gå!
Og straks blev mannen frisk
og han tok sin seng og gikk. "
Her ligger en kar, som åpenbart vet,
at han kommer til kort hver eneste gang.
Han taper alltid!
Likevel ligger han der og ser på.
En etter en renser de seg i vannet, og leges.
Likevel håper han, - at underet skal skje.
At noen ser ham. At noen vil hjelpe ham.
Bære ham, dytte ham, dra ham . . .
Kanskje nesten gang . . .
De andre legger vel knapt merke til ham lenger.
Han er jo ingen trussel. Ingen konkurrent.
Men lengselen hans gir gjensvar i Jesu hjerte,
og svaret kommer ikke ved verdens barnelærdom.
Ikke ved å hjelpe ham fram til dammen
eller kanskje holde noen andre igjen . . .
Nei. Frelsen kommer til ham.
Han, Guds frelse, møter ham der han er.
Ikke med rådgivning eller en hjelpende hånd,
men ved å spørre ham det enkle spørsmålet,
om han vil bli frisk?!
Den syke må ha undret seg over spørsmålet.
Derfor forklarer han Jesus hva problemet hans er.
Han kommer seg ikke fram til renselsen uten hjelp.
Han må ha blitt målløs over svaret.
"Stå opp, ta din seng og gå!"
Her kommer det en tilfeldig forbipasserende
og ber ham om det umulige.
Men han tar ham på ordet.
Litt nølende i starten kanskje,
siden det egentlig er for godt, for enkelt,
til å være sant. Men han stoler på at det holder.
Det burde kanskje flere gjøre.
( Sykdom er også et bilde på synd i den gamle pakt )
-
Jeg har gått å sunget på
"Vår Herres Klinkekuler" av Erik Bye,
som var en journalist og TV- personlighet,
da jeg var barn.
Han var en en forkjemper
for de svakeste rettigheter,
men han var ingen Guds mann.
Derfor hadde han heller ingen mulighet
til å se Vår Herre i det rette lys.
Han var et barn av vår verden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar