ÅNDSARBEID ?!

av Gro Heidi Bjørgan - 13.5.2020


"  men av Guds nåde er jeg det jeg er, 
   og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, 

   men jeg har arbeidet mere enn de alle, 
   dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig. "

   ( 1. Kor. 15, 10 )


I går lette vi etter kattunger, 
som hadde vært observert ved Stenmalen i Tønsberg. 
Jeg hjemmefra med kartlegging av området 
og utsending av meldinger og samtaler med nabolaget. 
To andre ute i felten fysisk letende etter dem. 

Dette er en effektiv måte å jobbe på. 
Jeg sitter med oversikten og kan veilede dem, 
som er ute, i forhold til hvor de skal gå 
alt etter hvilke tilbakemeldinger jeg får underveis. 

Dette er både arbeids og tidkrevende, 
og det foregår til alle døgnets tider, 
dersom det er nødvendig.

Det er en eneste ting, som gjør 
at jeg gidder bruke så mye tid på dette. 
Kjærligheten til dyr. Derfor er jeg svært aktiv 
i Dyrebeskyttelsen Norge Vestfold.

Ethvert annet motiv hadde ikke vært tilstrekkelig
for å motivere meg til å legge ned så mye innsats.
Det er fysisk og psykisk krevende til tider,
og vi får innsikt i mye jeg gjerne hadde 
sett meg foruten.

Men de mest aktive samarbeider godt,
og gode rutiner og felles medansvar er nøkkelord.

-

Hvor vil jeg med dette?
Jo. Det slo meg, at Åndens forhold til meg 
fungerer litt på samme måte.

I  Jak. 2, 1 - 2  leser vi :

"  Mine brødre! la ikke eders tro 
   på vår Herre Jesus Kristus, den herliggjorte, 
   være forenet med at I gjør forskjell på folk! 

   For om det kommer en mann inn
   i eders forsamling med gullring på fingeren,
   i skinnende klædning, og det også kommer 
   en fattigmann inn i skitten klædning,
   og I ser på ham som bærer 
   den skinnende klædning, og sier:
   Sett du dig her på en god plass! 
   og sier til den fattige: 
   Stå du der, eller sett dig her nede 
   ved min fotskammel! "



I DBNV(min avd.) er de viktigste individene,
de, som ikke har noen andre enn oss.
Det gjelder, forvilla katter og kaniner, 
men også andre dyr, som folk dumper 
når det ikke passer lenger.

Jeg husker Mona Høksnes fortalte om
sitt møte med folka på Kvan kristensenter(tror jeg),
da hun kom fra indremisjonen på Sørlandet.
Hun fikk sjokk! Forskjellen var enorm!
Mange røkte bl.a., og en kar som het Willy,
kom dressa opp til møte i dressjakke, olabukse og slips, 
men uten skjorte og sko.

Det er så fort gjort å begynne å tillempe
Guds menighet etter verdens prinsipper.
Men gjør vi det, så mister vi poenget.

Men det er jo latterlig. Vi er jo ikke sånn.
Vi springer til for å ta imot de svakeste.
Jada, men så begynner huggjernet sitt arbeid.

Først i skjul og forsiktig, men etter hvert 
mer åpenlyst og evnt. refsende forarget 
over manglende fremgang. 
Noen er av et mykere materiale enn andre, 
og lar seg lettere forme. Noen er som meg!

I  2. Mos. 20, 25  leser vi :

"  Men dersom du vil gjøre mig et alter av sten, 
   da skal du ikke bygge det av huggen sten; 
   for bruker du ditt huggjern på stenene, 
   da vanhelliger du dem. "


Da jeg som 12 åring fikk mast meg inn i KUFFEN
året før det egentlig var lov, så var det
ikke fordi jeg kom fra et kristent hjem.
Langt ifra! Pappa sa alltid, at Heidi
ligner på bestemors familie. De var gærne de og!
De var pinsevenner.

Jeg var kalt av Gud, og fordi jeg selv
opplevde så stor kraft i Guds arbeid i meg,
bekymrer jeg meg nok mindre enn de fleste
for om min familie er/blir troende mennesker. 
Jeg ber for dem vel vitende om,
at Gud arbeider i det skjulte.

For jeg er ikke bare en kjødelig dyreverner.
Jeg er også et åndelig menneske.
Derfor skriver jeg, når jeg føler for det,
forkynner, når jeg føler det er på sin plass,
men tier også, når det oppleves riktig.
Men jeg har alltid oppmerksomhet i forhold til
å være klar til å arbeide for evigheten.
Jeg vil jo ikke gå glipp av noe spennende! :-D
Jeg vil tro disiplene hadde samme tanker.

Jeg har samtidig et avslappet forhold til det,
fordi jeg har erfart gjennom et langt liv,
at ferdiglagde gjerninger er noe jeg går i,
fordi de legger seg til rette der jeg går.
Det gjelder oss alle, som er frelst.

Det er, som Skriften sier, 
en byrde som er lette å bære.

Dette er nåde gjerninger, 
og i det legger jeg det samme som Paulus. 
De er ikke mitt arbeid.
De er Åndens!