Jeg var 17 år. Gravid.
Med foreldre, som truet med å kaste meg ut,
hvis jeg nektet å ta abort.
Så jeg lot meg presse.
Jeg tok abort.
De var fornøyd.
Jeg var knust.
Aldri mer!
3 måneder senere.
Gravid igjen.
Samme 18 åring,
som ble far til mine 3 barn.
Jeg sa ingenting.
Skjulte det, til 3 måneder var gått.
Da var det for sent.
Da kunne de ikke presse meg.
Vi giftet oss,
og eldstemann kom til verden
noen måneder senere.
-
Legg merke til stilen.
Jeg kan fortsatt ikke
snakke om det fritt om det.
Det er fortsatt et åpent sår,
som jeg har satt et plaster på.
Men jeg er i en "heldig" posisjon.
Jeg vet, at jeg har en datter i himmelen.
For det tror jeg det er.
Jeg vet, at Gud ser i nåde til meg
pga. Kristus. Det vil bli bra.
En dag.
Men nå er det fortsatt vondt.
Det er en ting jeg ikke kan gjøre ugjort.
Jeg var ikke tøff nok den gangen.
Jeg tøff nok nå. Livet er en hard skole.
-
Til slutt.
Vær ikke for rask med å felle dom
over et annet menneskes liv.
Tenk deg om, før du slår rundt deg.
Nå er abort en av "snakkisene"
i tiden. Neste år er det en annen
"dødssynd" som korsfestes.
Kanskje din ? . . . .
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar