lørdag 30. november 2019

Ein fin liten blome . . . "

av Gro Heidi Bjørgan - 2014

Jeg holdt på med å plante sommerblomster i krukker.
Hagen er ganske så rasert etter hønsehusbygging
med alt av gjerder og den slags som skal til.

Rosebedet er borte.
Mesteparten er begravd under hønsehuset.
Flere store, gamle planter er flyttet.
Noen har ikke tålt det, og bukket under.

Men en av rosene var jeg spesielt glad i.
Den har jeg hatt i snart 20 år her.
Nå var den borte, - trodde jeg.

Nå høres det ut som jeg har hatt roser på geledd.
Det har jeg ikke. De plantene som lever hos meg,
må nok hente hjelp fra annet hold,
for jeg er en svært tilbakelent gartner.

Plutselig fikk jeg øye på noen bitte små roseblader.
De klamret seg fast midt foran inngangen til hønsegården.
Det var kirsebærrosa mi! Hurra!

( Jeg kaller den det, fordi den har 
klaser av små runde blomster.)

Men her var det bare spørsmål om når den bukket under,
ikke om. Flytting måtte til, men hvor ?

Jeg er en av de få som nå snart har komplett småbruk
på 12 x 22 m. Hageområdet med hønsehus, terrasse osv.
tar halvparten av de 120 m2 jeg har til rådighet.
Det er trangt om saligheta her!

Men denne lille perlen trengte spesiell omsorg nå.
Den var i ferd med å slukne. Derfor ryddet jeg plass
lunt og solrikt, og satte vern rundt den,
så ingen skulle tråkke den ned i vanvare.

Den var så vakker og full av liv en gang,
før en viss gartner(ego) raserte dens leveområde.
Men nå skal jeg ta meg av den
og gi den det den trenger for å vokse seg 
stor og robust igjen.

Jeg har sett mange kristne venner,
som etter en runde med herlighetsteologi 
eller annen trelldom, har sittet nedbrutte, 
skuffet og forvirret tilbake.
I så måte, tenker jeg på en replikk 
fra en Olsenbanden-film, der Valborg sier til Egon, 
etter nok et mislykket ransforsøk:

" Det skulle bli så flott, vet du! Bare å ta det imot.
Egon tok riktig på seg spanderbuksa.
Jommen sa jeg smør! Det må ha vært kortbuksa det da."

Det er ikke lett for en kvestet liten rosespire
å klamre seg til livet uten hjelp.
Den må vernes og varmes, og ugresset,
som truer med å kvele den, må lukes vekk.
Det er ikke overdreven behandling vi driver med da.
Det er livredning!
----

Jeg skal synge en sang for dere.
Framføringen er som meg, litt rufsete. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar