"Han avvæpnet maktene og myndighetene ........"
( Kol. 2, 15 )
Breivik anser islam som den største trusselen
mot Europa og kristendommen.
Han mener selv hans motiv er edle,
og at han fører an i krigen mot ondskapen.
Ond skal ondt fordrive må kanskje kunne sies
å være hans motto.
Anders Giæver nevnte i Dagsnytt 18.00 i kveld,
at fleksibilitet og "usikkerhet" er et adelsmerke
i all intellektuell debatt.
Naturlig nok, understøtter dette stemmene,
som anklager klar og kompromisløs tale
for å være mindreverdig også i religiøs debatt.
Men her snakker vi om to helt ulike debatter.
Tro, i betydningen trolig eller sannsynlig,
kan ikke sidestilles med troen som Skriften omtaler
- som Hebr. 11, 1 beskriver den:
" Men tro er full visshet om det som håpes,
overbevisning om ting som ikke sees."
Men Skriften er full av krigsskildringer og bilder.
I religiøs debatt strides de lærde om fienden.
Herlighetsteologene er opptatt av
kamp mot demoner og Satan selv.
De fariseeriske debattantene utpeker synden i kjødet
som fienden. "The enemy within",
en tittel hentet fra krimlitteraturen, kan passe.
Nikodemus kom snikende i ly av mørket til Jesus
for å finne svar på gåten Jesus.
" For," som han sa,
" ingen kan gjøre sånne tegn som du."
Dersom tegn kunne overbevise eller frelse
hadde jødene vært både overbevist og frelst.
hadde jødene vært både overbevist og frelst.
Ingen hadde gjort tegn som Jesus,
og Nikodemus kjente de gammeltestamentlige skriftene.
Men det lå ikke der.
Jesus svarte ham derfor og sa:
"Du må bli født på ny!"
I fortsettelsen av Kol. 2, 15 står det:
" ......og stilte dem åpenlyst til skue,
idet han viste seg som seierherre over dem på korset."
Gjerningene var fullført
før verdens grunnvoll ble lagt ( Hebr.4, 3 ),
men nå ble det åpenbart for allverden.
Derfor begynner da også
forfatteren av hebreerbrevet dette verset, v.3, slik:
" For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen,
således som han har sagt:
Så jeg svor i min vrede:
Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile -
enda gjerningene var fullført
før verdens grunnvoll ble lagt."
De, altså jødene, lever fortsatt sine liv i skyggen av loven.
Men vi, vi som har tatt imot Kristus og anerkjent ham
som Guds Sønn og verdens frelser,
vi kan legge våpnene ned.
Vi er gått inn til hvilen. Det er fred.
" For så har han på et sted sagt om den syvende dag:
Og Gud hvilte på den syvende dag
fra alle sine gjerninger;"
( Hebr. 4, 4 )
" For den som har kommet inn til hans hvile,
han har og fått hvile fra sine gjerninger,
likesom Gud fra sine." ( Hebr. 4, 10 )
Derfor hevder vi med stor frimodighet og overbevisning,
at både herlighetsteologer og fariseeriske religiøse tar feil,
når de beskriver en pågående krigssituasjon,
hvor debatten dreier seg om strategier
for å overleve og beseire fienden.
I en slik debatt vil vi alltid følge Paulus' eksempel,
og peke på Kristus og korset.
Fienden er beseiret, både den indre og den ytre.
"The winner takes it all. The looser standing small.
It's simple to explain, - why should I complain."
Abba - teksten passer her.
Tilbake står løgneren i lyset fra korset avkledd og beseiret.
La oss lese Rom. 8, 33 - 39:
"Hva skal vi da si til dette?
Er Gud for oss, hvem er da imot oss?
Han som ikke sparte sin egen Sønn,
men ga ham for oss alle,
hvorledes skal han kunne annet
hvorledes skal han kunne annet
enn gi oss alle ting med ham?
Hvem vil anklage Guds utvalgte?
Kristus er den som er død,
ja, hva mere er, som også er oppstanden,
som også er ved Guds høyre hånd,
som også går i forbønn for oss;
Hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet?
Trengsel eller angst eller forfølgelse
eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd?
Som skrevet er:
For din skyld drepes vi hele dagen.
Vi er regnet som slagtefår.
Men i alt dette vinner vi mere enn seier
ved ham som elsket oss.
For jeg er viss på at hverken død eller liv,
hverken engler eller krefter,
hverken det som nå er eller det som komme skal,
eller noen makt, hverken høyde eller dybde
eller noen annen skapning skal kunne skille oss
fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus."
Sterke ord. Kompromissløs tale.
Provoserende i debatten.
Verden er en arena der strider utkjempes uavbrutt.
Men vi er ikke av denne verden.
Vi er i den, men ikke av den.
Dens lover og visdom gjelder ikke oss.
Vi er tatt ut av verden og satt i himmelen hos Gud.
Vi lever ikke lenger selv, men Kristus lever i oss.
Derfor tar vi ikke del i kampen.
Derfor oppfattes vi som arrogante og skråsikre.
Vi er ikke synsere og antagere. Vi er troende.
" Da vi nå er rettferdiggjort ved troen,
har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus,
ved hvem vi også har fått adgang ved troen
til den nåde i hvilken vi står.." ( Rom.5, 1 )
" Altså:
Likesom ens fall ble til fordømmelse for alle mennesker,
således ble også ens rettferdige gjerning
til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker;
for likesom de mange er blitt syndere
ved det ene menneskes ulydighet,
så skal også de mange bli rettferdige
ved den enes lydighet.
Men loven kom til for at fallet skulle bli stort;
men hvor synden ble stor, ble nåden enda større,"
( Rom. 5, 18 - 20 )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar