I historien om overtolleren Sakkeus,
fortelles det om hans møte med Jesus.
I Luk. 19, 4 - 10 står det:
" Da sprang han i forveien
og steg opp i et morbærtre for å få se ham;
for hans vei gikk der forbi.
Og da Jesus kom til stedet,
så han opp og sa til ham:
Sakkeus! Skynd deg og stig ned!
For idag skal jeg bli i ditt hus.
Og han skyndte seg og steg ned,
og tok imot ham med glede.
Og da de så det, knurret de alle og sa:
Han tok inn for å ta herberge hos en syndig mann!
Men Sakkeus sto frem og sa til Herren:
Se Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige,
og har jeg presset penger av noen,
gir jeg det firedobbelt igjen.
Og Jesus sa om ham:
I dag er frelse blitt dette hus til del,
ettersom og han er en Abrahams sønn;
for menneskesønnen er kommet
for å søke å frelse det som var fortapt."
I møte med Frelseren skjer noe uforutsett.
Uforutsett av Sakkeus.
Uforutsett av de som sto omkring.
Jesus tok bolig hos Sakkeus
både bokstavelig og åndelig.
Folkemassen knurret.
Han var det da virkelig ikke verd.
Men Jesus gikk inn
til et lengtende hjerte med hele seg.
Med seg bragte han kjærligheten og omtanken
og kraften i frelsesverket.
Ikke fordi Sakkeus fortjente det,
men fordi han trengte det.
Og noe skjer med den griske lurendreieren.
Han tenker på de fattige og de han har bedratt.
Og han vil handle på det. Han vil gjøre rett for seg.
I 1. Joh. 3, 9 leser vi:
" Hver den som er født av Gud; gjør ikke synd,
fordi hans sæd blir i ham, og han kan ikke synde,
fordi han er født av Gud."
Det står ikke "skal eller vil ikke synde",
det står "kan ikke".
Likevel pisker mennesker seg selv og hverandre
ved stadig å snakke om alt vi burde og ikke burde.
Men, hører jeg forargede stemmer rope,
innbiller du deg at du ikke svikter??
Nei, bevare meg vel ! For en tanke ! Slett ikke !
Likevel sier Skriften altså at synde
- det gjør ikke den som er født av Gud.
Hvorfor?
Jeg tror den karamellen kan suges på
av flere enn meg.
Jeg hopper videre til 2. Tim. 3, 1 - 5:
" Men dette skal du vite
at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.
For menneskene skal da være egenkjærlige,
pengekjære, stortalende, overmodige, spottende,
ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige,
ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige,
umilde, uten kjærlighet til det gode,
svikefulle, fremfusende, oppblåste..."
Spiss ørene for oppsummeringen !
Den følger i de to neste setningene:
" ... slike som elsker sine lyster høyere enn Gud,
som har gudfryktighets skinn,
men fornekter dens kraft
- disse skal du vende deg fra."
Dette, sier Paulus, er mennesker som virker gudfryktige,
altså mennesker man tror man er på bølgelengde med.
Men de elsker sine lyster høyere enn Gud,
og derfor fornekter de dens kraft.
I Kol. 2 omtaler han dette. Han sier i v. 20 - 21:
" Er dere avdød med Kristus,
hvorfor gir de dere da,
som om dere levde i verden, slike bud:
Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke!"
Ja, hvorfor?
Fordi de fornekter Guds kraft! ( 2 Tim. 3, 5 )
Egen kraft smigrer det syndige menneskets natur.
Jesus, da han gikk her nede,
blir hovedsakelig omtalt i møte
med to typer mennesker.
De han forbarmet seg over,
og de han forarget seg over.
Sistnevnte gruppe havner under kategorien:
Gudfryktighets skinn, men fornekter dets kraft.
Han holder seg ikke med dem,
oppsøker dem ikke spesielt.
Nei, de tasser forarget etter ham.
Det gjør mennesker i den kategorien fortsatt.
De ser at "hvilen er god og landet er fagert",
som det uttrykkes i 1. Mos. 49, 15 om Issakar,
men likevel bøyer han seg under byrden
og blir en ufri trell.
Så trist.
Og dette skjer fortsatt
De ser hvilen i troen på Guds kraft i vårt liv,
og de forstår, at vi har noe de ikke har del i.
Vi sovner ikke lenger i et endeløst synderegister,
fordi vi anerkjenner at den kraften som frelste oss,
den er istand til å bevare oss.
Ikke bevare oss ut fra den standard
loven eller samfunnet setter,
men etter den standard Gud har satt.
Jesus Kristus korsfestet.
Oppstått i kraft for å leve sitt liv gjennom oss.
Kraften er ikke overlatt i våre hender
som en magisk tryllestav eller ønskekvist.
Det ville isåfall bare vært til mettelse for kjødet.
Nei, den er tilstede i våre liv i kraft av seg selv.
Vi leser i Kol. 2, 6 - 10 + 12 følgende:
" Likesom dere altså mottok
Kristus Jesus som Herre,
så vandre i ham, så dere blir rotfestet
og blir oppbygget i ham og faste i troen,
således som dere har lært,
rike på den med takksigelse.
Se til at det ikke må være noen
som gjør dere til sitt rov
ved verdslig visdom og tomt bedrag,
etter menneskenes lære,
etter verdens barnelærdom
og ikke etter Kristus.
For i ham bor hele guddommens fylde legemlig,
og dere er fylt i ham, som er hodet
for all makt og myndighet,"
og...
" i det dere ble begravet med ham i dåpen,
og i den ble dere og oppreist med ham
ved troen på Guds kraft,
han som oppreiste ham fra de døde."
Oppreist ved troen på Guds KRAFT.
Medvandrere i og med Kristus.
Oppreist til frihet.
Frihet til å avlegge alt som tynger,
og synden, som henger så fast ved oss,
som det står i Hebreerbrevet 12, 1.
Kapittelet foran omtaler troskjempene
fra det gamle testamentet.
De bærer med seg vitnesbyrd
om hva troen har utrettet i menneskers liv
gjennom generasjoner.
De forteller om svake og feilbarlige personer
som, ved å stole på,
at Guds kraft skulle holde dem oppe,
gjennomførte de ting de ble kalt til
i tro på styrken i Ham, som gikk med dem.
Troen er en kraft i et menneskes liv
som virker det den skal.
Vi vet at vi er svake i oss selv,
derfor er det tette, åpne forholdet
mellom oss og kraftens eier helt nødvendig.
Du er ikke sterk.
Men du har styrken med deg i Ham.
Derfor trenger du ikke andre mennesker
eller regelsett for å leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus.
Det livet leves i deg.
Du lever ikke lenger selv, men Kristus lever i deg.
" For jeg er ved loven, død for loven for å leve for Gud;
Jeg er korsfestet med Kristus,
jeg lever ikke lenger selv,
men Kristus lever i meg,
og det liv jeg nå lever i kjødet,
det lever jeg i troen på Guds Sønn,
som elsket meg og ga seg selv for meg."
( Gal. 2, 19 - 20 )
La oss svinge tilbake til Sakkeus.
Han var en mann, som nå hadde sluppet Herren
inn i sitt liv. Det som fulgte var nok overraskende
både for ham og andre, vil jeg tro.
Kraften som fulgte med mannen fra Nasaret
gjorde endringer i denne mannens liv,
endringer som førte til, at han handlet annerledes.
Men syndens kraft er loven,
står det i 1 Kor. 15, 56.
Han ble ikke frelst
for å bytte et regelverk ut med et annet.
Han ble satt fri for å leve sitt liv i og med Kristus,
som hadde tatt bolig hos ham.
"Se, jeg er med dere alle dager", sier Jesus.
Det er ingenting som hindrer Herren fra å frelse.
Stol på, at kraften som frelste deg,
er i stand til å bevare deg !
Ikke tenk på alt du ikke er og ikke gjør,
men sett din lit til,
at hans kraft vil fører deg og ditt liv igjennom til seier.
Det er å ta troen på alvor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar