Jeg møtte på et gufs av fortiden i går.
En påminnelse om noen av de mer slitsomme åra i livet.
Jeg besluttet raskt å overse dem, både for min og deres skyld.
Det ville blitt ubehagelig for alle å gjøre noe annet.
Men jeg mimret litt bakover, og tenkte over hvor mange ganger
jeg har vært ansett vanskelig og truende for andre kristne.
Frihet, likhet og broderskap, heter det.
Men der faller jeg utenfor de fleste steder med min forkynnelse,
siden den bare har blitt mer og mer radikal,
jo lengre på veien jeg går.
For friheten i Kristtus er vanskelig å ta helt ut.
Det koster, - både i eget liv og i andres.
Bokstaven slår ihjel. Det er utgangspunktet.
Ånden gjør levende, er svaret.
Men vi kan ikke diktere andres tro, andres frihet.
Den må de finne selv. I seg selv.
I hjertet til Gud og i hjertet for medmennesker.
« Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten.»
( Gal. 4, 16 ) Sier Paulus.
Det enkleste er oftest å bare unngå det, som er mest vanskelig,
så lenge det ikke angår meg og mine.
Men idet jeg dømmer en annen, så dømmer jeg meg selv,
som Jesus sier det i Bergpreken.
For dersom nåden ikke er uten grenser,
så vil også jeg møte en grense jeg ikke kan forsvare meg mot.
Jeg vet ikke hvor mange ganger
jeg har tatt mitt nådesyn opp til vurdering,
men det har blitt mange gjennom åra.
En blir litt motløs.
Men det burde jeg jo ikke bli.
Det er lett å trekke seg litt tilbake,
og slikke litt på gamle sår, - med dårlig samvittighet selvfølgelig.
«Våg å stå som Daniel», synger det inni meg.
«Hjelp fra himlen vent.»
«Jo takk», tenker jeg oppgitt,
men jeg er må da snart ha blitt for gammel til å sloss?»
Da hører jeg dragen Eliott’s sang i filmen ved samme navn
og begynner å oversette teksten, som går ca. sånn :
Jeg vil være ditt lys over vannet.
Min kjærlighet til deg vil alltid brenne.
Jeg vet, at du føler deg motløs og i drift,
men skyene vil løfte seg.
Gi ikke opp! Du har et sted å vende deg!
Jeg vil være ditt lys over vannet.
Til alle bølger blir varme og lyse.
Min Ånd er ved din side,
så la Ham lede deg,
Da vil du snart se en gyllen stråle.
En kald og uvennlig bølge har flommet over deg.
Ikke la det stormfulle mørke dra deg ned.
Jeg tegner en håpets bue rundt deg.
Sirklende i luften, opplyst av en bønn.
Jeg vil være ditt lys over vannet.
Flammen du har inni deg vil gro.
Hold bare ut! Du vil lykkes!
Her er hånda mi! Ta den!
Se på meg, for jeg strekker meg mot deg for å vise deg,
så sant som elver renner,
så vil jeg aldri slippe deg.
Jeg vil aldri i evighet slippe deg!
« Candle on the water.
