Tar vi nåden på alvor?
Er det samsvar mellom liv og lære?
Det er så vanlig å diskriminere
enkelte grupper også i kristne kretser,
at enkeltmenneskene i gruppene forsvinner
i en større og mer anonym masse.
Man blir nærmest uglesett,
dersom man forfekter nådens absolutte renselse
av mennesket i alle deler,
som en konstant faktor i et frelst menneskes liv.
Jevnlig får man høre om,
at enkeltmennesker blir avvist
på grunn av sin legning, sitt politiske syn
eller fordi de røyker eller ruser seg.
Men hvem har satt slike begrensninger på frelsen?
Iallefall ikke vår Herre!
Frelsen er for alle. Det er det ultimate lavterskeltilbud.
Likevel møtes mennesker, om ikke av krav,
så av forventninger til bedring på diverse områder.
Ofte med henvisning til bl.a. dette verset i Tit. 2, 12:
" idet den optukter oss til å fornekte
ugudelighet og de verdslige lyster
og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig
i den nuværende verden,"
ugudelighet og de verdslige lyster
og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig
i den nuværende verden,"
Hva legger så mennesker i dette?
De vanlige kravene til god og kristelig oppførsel
etter de normer som gjelder i tiden vi lever i.
Det var synd å skille seg. Nå er det tilgivelig.
Det var synd med gjengifte. Nå er det tilgivelig i de fleste kretser.
Det var synd å røyke. Det er det fortsatt mange steder.
Det var synd å drikke. Det er det det ikke lenger.
Homofili er fortsatt sterkt fordømt i mange kristne miljøer.
Narkotika like så.
Selvfølgelig hadde det vært best
om familiene holdt sammen i et røykfritt og edruelig samfunn.
Men det er ikke virkeligheten. Vi må forholde oss til fakta.
Frelste mennesker blir ikke perfekte
fordi slutter med det ene eller begynner med det andre.
De blir perfekte i skjul av den perfekte.
I 2.Tim. 3, 16 står det:
" Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom,
til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet,
forat det Guds menneske kan være fullkommen,
duelig til all god gjerning."
til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet,
forat det Guds menneske kan være fullkommen,
duelig til all god gjerning."
Dette er et skriftsted som ligner det førstnevnte.
Hele Skriften er nyttig til lærdom, står det.
Hva har jeg så lært til nå?
Jeg har lært, at Gud bruker mennesker
med brister i både psyke og personlighet forøvrig,
og at han viser, at han gjør det som skal til i det menneskets liv,
for at det skal kunne fylle sin plass.
Gud gjør seg ikke avhengig
av menneskers evne til å ta seg sammen eller forbedre seg.
Han gjør det som er nødvendig. I det ligger hvilen.
Mange vil protestere på det.
Paulus skriver i 1. Tess. 5, 23 - 24:
" Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennem,
og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne,
ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!
Han er trofast som har kalt eder; han skal og gjøre det."
" Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennem,
og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne,
ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!
Han er trofast som har kalt eder; han skal og gjøre det."
Så kan vi lure på hvorfor ting ikke skjer
eller forbedringer ikke inntreffer slik vi forventer . .
Nyttig til overbevisning?
Fra perm til perm roper Skriften ut
nådens fullbragte verk i Kristus Jesus.
Opptuktelse i rettferdighet?
Hva ligger i det.
En ting er sikkert:
Det er ikke oppskriften
på rettferdiggjørelse eller helliggjørelse,
for vi er allerede rettferdiggjort og helliggjort
av Gud i Kristus.
Mange vil forøvrig også protestere på det.
Kanskje kan vi heller snu det på hodet,
og spørre oss om vi kanskje skal ta inn over oss
konsekvensen av så stort et offer
og slik en grensesprengende nåde?
Kanskje er det det som ligger i utsagnet?
Det er i alle fall noe menneskenaturen
har vanskelig for å akseptere i sitt hovmod.
Og hvorfor har vi fått Skriften til disse formål?
Jo, for at "det Guds mennesket kan være fullkommen,
duelig til all god gjerning."
I Joh. 15, 3 står det:
" I er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til eder; "
Den som ser seg rene i nådens fullbragte verk,
vil med hevet hode og stor frimodighet kunne leve sitt gudsliv
i trygg forvissning om at de er rene i Ham.
Da vil andres skjeve blikk og fordømmelse
falle til jorden uten å utrette skade på sjelen
hos et menneske som andre mener kommer til kort.
Da vil deres liv vitne om sannheten i evangeliet de forkynner,
at han som formådde å frelse dem,
han formår å bevare dem.
Han gjør det han vil i deres liv og gjennom deres liv.
" Men på den siste, den store dag i høitiden
stod Jesus og ropte ut:
Om nogen tørster, han komme til mig og drikke!
Den som tror på mig, av hans liv skal det,
som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann. "
( Joh. 7, 37 - 38 )
stod Jesus og ropte ut:
Om nogen tørster, han komme til mig og drikke!
Den som tror på mig, av hans liv skal det,
som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann. "
( Joh. 7, 37 - 38 )
Dette vil jeg forkynne,
at intet hindrer Gud fra å frelse og bevare
et menneske i Kristus Jesus,
for det har Gud i sin visdom og allmakt sørget for selv.
