TO KATEGORIER LOVISKHET

av Gro Heidi Bjørgan - 11.6.2020.

Vi har to kategorier av loviskhet,
og det er en vesentlig forskjell på dem.

1. De som slår seg selv.
Dette er de, som ikke tør ta nåden på alvor.
De tør ikke skritte over båtripa i tro,
fordi de er redd de skal synke, 
dvs. at frelsesverket ikke er fullbragt.
Det er også de, som bruker loven 
som en plass å sole seg.

" og befri dem som av frykt for døden 
var i slaveri gjennom hele livet." 
( Hebr. 2, 15 )

" Ta imot den som er svak i troen, 
uten å gjøre dere til dommere 
over hans tanker.

Én har en tro 
som tillater ham å spise alt, 
den svake spiser bare grønnsaker.

Den som spiser, 
skal ikke se ned på 
den som ikke gjør det. 
Og den som ikke spiser, 
skal ikke dømme 
den som spiser. 
Gud har jo tatt imot ham.

Hvem er du 
som dømmer en annens tjener? 
Om han står eller faller, 
er hans herres sak. 
Og han skal bli stående, 
for Herren har makt til 
å holde ham oppe.

Én gjør forskjell på dager, 

en annen holder alle dager for like. 

La enhver være fullt overbevist 

om sitt syn.

Den som legger vekt på 

bestemte dager, gjør det for Herren, 

og den som spiser, gjør det for Herren, 

for han takker Gud. 

Og den som ikke spiser, 

gjør det for Herren og takker Gud. "

( Rom. 14, 1 - 6 ) 

Jeg går ofte hardt ut, for hardt for noen,
fordi jeg så gjerne vil, at folk skal få del i

den samme friheten, som jeg selv lever i.

Samtidig er jeg redd for, at andre 

skal "bøye seg inn under samme byrde",

samme frykt eller fristelse, alt etter som.
De, som holder påbudets og forbudets fane høyt,
trenger ikke engang oppleve det som en byrde,
så lenge de greier å leve opp til 
sin egen standard. 

For det er jo "egen/samfunnets standard"
vi snakker om her, og ikke Guds.

" Han så at det var godt å hvile,

og at landet var vakkert.
Da bøyde han nakken under byrden

og ble en ufri slave." ( 1. Mos. 49, 15 )

Men Gud har tålmodighet,
velvilje og overbærenhet med dem.
For Kristus sin skyld altså!
Ikke pga. deres fortreffelighet. :-D

De er ikke mindre frelst av den grunn.
De lever bare et mere slitsomt liv,
og begrenser kanskje Guds muligheter 
til å bruke dem slik han vil. 
Hva vet jeg . .

En del av dem slår for så vidt 
andre enn seg selv også,
men av omsorg for dem, 
fordi de frykter, at de skal gå fortapt.
De tar ikke nåden på fullt alvor,
og det gir djevelen rum til å plage dem,
som ikke klarer å innfri standarden.

Til syvende å sist er det hjertene
som ransakes for motivene våre.



2. De som slår andre.
Disse er det Jesus snakker om,
når han taler til fariseere og skriftlærde
i Bibelen. Ormeyngel, kaller han dem.
Her finner vi ingen forsonlighet,
men en streng, konfronterende linje.

Peter går i rette med Simon, 
trollmannen, som for så vidt 

tok imot evangeliet og lot seg døpe. 

Legg merke til, at Peter "ser" gjennom ham
og avslører hans motiver.
Hjertets tanker/baktanker igjen.


" Omvend deg fra denne ondskapen din, 

og be til Herren, så kanskje han vil tilgi deg 

det du tenker i hjertet.

For jeg ser at du er full av bitter galle 

og lenket til ondskap."

( Apg. 8, 22 - 23 )



Vi har dem i rikt mon i våre dager også.
Folk som skor seg på andres bekostning
med Skriften i hånd.
De enser hverken nåden eller budet 
en tanke til frelse.
De søker Gud, som en vei til egen vinning
på bekostning av menneskers redsel 
for fortapelsen eller for verdslig utfrielse
av f.eks. sykdom eller fattigdom,
noe som er fullt ut forståelig, 
fordi lidelse er en tung bør å bære 
for et menneske. Det forstår Gud.

Det er, etter min mening, 

om disse Jesus sier:

"Gå bort! Jeg har aldri kjent dere!"

" Ikke enhver som sier til meg: 

‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, 

men den som gjør min himmelske Fars vilje.

Mange skal si til meg på den dagen:

‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, 

drevet ut onde ånder ved ditt navn 

og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’

Da skal jeg si dem rett ut:

‘Jeg har aldri kjent dere. 

Bort fra meg, dere som gjør urett!’ "


( Matt. 7, 21 - 23 )