Vi leser i fra Luk. 22
fra dagen før korsfestelsen :
" Simon, Simon! Satan har krevd
å få sikte dere som hvete. "
Satan har krevd . . . av Jesus??
Han kunne spurt, men nei,
her står det at han krevde det!
Loven var jo ennå ikke oppfylt.
Dermed kunne Satan, med loven i hånd,
kreve rettferdighet etter samme lov.
Og Simon Peter blir vitterlig siktet,
som klinten skilles fra hveten under sikting,
og han svikter og faller.
Jesus har sett det,
og vet hva som nå kommer.
Da sier han til Peter i v. 32 :
" Men jeg ba for deg
at din tro ikke måtte svikte.
Og når du en gang vender om,
da styrk dine brødre!»
Peter må ha blitt
både opprørt, fornærmet og livredd!
Det var uhørt, og han går straks
i rette med Herren, for å forsikre ham
om sin trofasthet i v. 33 :
" Peter sa:
«Herre, med deg er jeg beredt til
å gå både i fengsel og i død.» "
Jeg syns jeg ser
smerten og sorgen i Jesu blikk.
Han lider med i Peters kvaler.
" Men Jesus svarte:
«Jeg sier deg, Peter:
Før hanen galer i natt,
skal du tre ganger ha nektet
at du kjenner meg.»" ( v. 34 )
Hvis vi ser tilbake på v. 32,
så ser vi der hva Jesus fokuserer på
og ber Faderen om for Peter
i prøvelsen som nå kommer,
både for Peter og for så vidt også
for de andre disiplene.
Han sier :
" . . . " Men jeg ba for deg
at din tro ikke måtte svikte.
Troen måtte ikke svikte!
Ikke at ikke Peter måtte svikte.
Herren vet allerede, at det vil skje.
Men problemet med det er ikke at Peter feiler.
Det står skrevet i Rom. 8, 38 - 39 :
" For jeg er viss på
at verken død eller liv,
verken engler eller krefter,
verken det som nå er
eller det som kommer,
eller noen makt,
verken det som er i det høye
eller i det dype,
eller noen annen skapning,
skal kunne skille oss
fra Guds kjærlighet
i Kristus Jesus, vår Herre. "
Hvilken tro er det så snakk om?
For det henviser ikke til verbet "å tro",
Det er substantivet en tro - troen.
Den vi har fått i nådegave,
og som er et redskap i Guds hender.
For Jesus henvendte seg jo ikke
til Peter, men til Gud, med sin bønn om,
at Herrens tro ikke måtte svikte Peter.
Troens båt måtte bære
over mørkt og opprørt hav.
For hva bestod prøvelsen her i?
Det var Satan som hadde forlangt
å få prøve ham, og vi vet,
at hans eneste våpen er løgnen.
Han hvisket vel noe sånt i Peters øre :
" Din narr! Din løgner!Du er ikke verd å elske!Ussel og svikefull!Hva skal Herren med deg?Ikke engang dette sto du imot!Du er en taper. Nå er han skuffa, nå!"
Dette er hva troen ble prøvd mot,
slik jeg ser det.
Hva skulle troen stille opp mot dette?
Troen skulle male for Peters øyne,
der han gråt i fortvilelse over seg selv,
dette bilde:
" Simon . . Simon . . nå tuller du.Jeg vet, at dette var for tøft for deg.Men meg var det ikke for tøft for.Jeg sto løpet, da du svikta.Jeg sto, selv om du falt.For du er min egen,elskede venn og bror,og faller du, så hjelper jeg degopp og videre.Du er min øyenstenog vår Fars lyst og glede.Ikke for det du har eller kan eller gjør,men fordi du er deg, og du vilvære sammen med meg."
Derfor sier da også Jesus til Peter :
" Og jeg sier deg:
Du er Peter, og på denne klippen
vil jeg bygge min kirke,
og dødsrikets porter
skal ikke få makt over den. "
( Matt. 16, 18 )
Det var ingen liten oppgave.
Men Peter lærte en viktig lekse
gjennom sin opplevelse av sitt svik.
Det at, om mennesket svikter, så gjør ikke
troens opphavsmann og fullender det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar