LYDIGHET

av Gro Heidi Bjørgan - 28.6.2020.

Jeg har tenkt på JV's dørbanking, 

for å spre evangeliet, og jeg fikk et flash 

av en kort sekvens fra Harry Potter film nr. 3. 

Dette klippet er av en ung heks, 

som jobber i roomservice 

på vertshuset "The Leaky Cauldron".

Hun går her morgenrunden på rommene 

for høre om hun kan vask der. 

Siden det bor mye ymse, mildt sagt, 

på dette stedet, kan man fort møte 

en velkomst som den over. 

Jeg vil tro, at en del av JV´s medlemmer 

har møtt varianter av det samme, 

og det må jammen ha vært tungt 

mange ganger.

Jeg husker, at jeg for mange år siden 

var tilstede på et fellesmøte i Tønsberg.

Mot slutten av møtet ble det bedt om, 

at den, som følte seg kallet 

til en jobb i menighetsradioen,

måtte melde seg etterpå. 

De hadde en klar oppfattelse av, 

at personen de skulle ha inn der

var til stede på møtet. 

Jeg visste straks, at det var meg, 

og jeg meldte meg lydig til tjeneste,

uten at jeg hadde hatt 

noen viten om dette før jeg kom dit. 

Det, at heller ingen andre meldte seg, 

burde gjort dem sikre på 

at jeg var riktig person.

Han jeg prata med 

ville vi skulle be sammen, 

men jeg ville først gjøre ham klar over, 

at jeg på det tidspunktet var separert 

fra min daværende mann. 

Han sa ingenting, vi ba sammen, 

og jeg hørte aldri noe mer.

Vel. Jeg hadde aldri hatt noen tanker 

om radioarbeid, så det var greit nok. 

Livet gikk videre. 

Jeg hadde det god samvittighet. 

Jeg fulgte det jeg oppfattet 

som Guds vilje i situasjonen. 

Det tror jeg fortsatt det var, 

men samtidig visste jo Gud, 

at jeg aldri ville fått innpass der. 

Kanskje var det ikke min lydighet 

som var poenget, men radiofolkas? 

For de gjorde som 

så mange før dem og etter dem 

fortsatt gjør. De stiller betingelsene 

for hvordan Gud skal 

tilrettelegge sin kirke på jorda.

Det var hverken første eller siste gangen 

jeg fikk døra i trynet. Det følger med 

å stå for et så radikalt budskap 

som jeg gjør.

Men det er min overbevisning 

og erfaring, at det jeg forkynner 

stemmer - i dag.

Jeg har aldri blitt mindre radikal, 

bare mer, jo, lengre jeg har levd.

Men jeg har blitt mere "nådig", 

dvs. fått større forståelse for, 

at mennesker handler og lever 

ut fra den erfaring og kunnskap 

de til en hver tid innehar. 

Det har nok litt med alder å gjøre, 

men også med min forståelse 

av Guds raushet. 

Jeg var mye mere firkanta før, 

- dessverre. Noen vil nok si, 

at det er ille nok nå! :-D

Igjen, - derfor er det alltid 

hjertes tanker og baktanker,

som ligger til grunn for Gud, 

når han ser til oss. 

Så kan vi bare håpe, 

at vi alle får sjelefred med oss selv. 

Fred med Gud har vi jo allerede! ;-)