I Ef. 1, 17 - 18 står det skrevet :
herlighetens Fader, måtte gi eder
visdoms og åpenbarings Ånd
til kunnskap om sig,
og gi eders hjerte oplyste øine,
så I kan forstå hvilket håp det er
han har kalt eder til,
og hvor rik på herlighet
hans arv er iblandt de hellige, "
Vi har sett det ofte.
Mennesker, som står steilt
på sine prinsipper, helt til
de møter svakheten/synden de forakter
i egne eller sine nærmestes liv.
Da vakler troen,
som om den var tuftet på sand.
Jeg husker Magnhild Meltveit Kleppa
fortalte om sin opplevelse,
da hennes sønn fortalte,
at han var homofil.
Da vaklet hennes grunnvoller.
For her fantes ingen annen utvei.
Her var det nåde eller ingenting!
Her gjaldt det livet,
og hun valgte å tro,
at den kjærligheten
hun selv hadde til sin sønn,
som fikk henne over båtripa i åpen sjø,
for å gå på vannet,
bare er et sennepskorn
mot den kjærligheten
en slagen menneskesjel
møter hos himmelens Gud,
vår far, i Kristus.
Moses fikk jødefolkets bud
innhugget i stein.
Den består for folket
til den har utført sin gjerning
og bragt folket til troen.
Den eneste gangen
Skriften nevner at Jesus skrev,
var den gangen fariseerne
kom til ham med kvinnen,
som var grepet i hor.
Da skrev han i sanden.
Sanden er flyktig.
Et vindpust, og det er borte!
De, som ville bruke loven,
gikk han i rette med med loven.
Selv hadde han ingen anklage mot henne,
for i henne hadde loven gjort sitt verk.
Loven hadde ført henne til Ham.
Derfor fant hun nåde for Herrens øyne,
mens fariseerne ble bevisstgjort
sin egen tilkortkommenhet.
Lovens gjerning var ikke fullført i dem.
" Men på den siste,
den store dag i høitiden
stod Jesus og ropte ut:
Om nogen tørster,
han komme til mig og drikke! "
( Joh. 7, 37 )
som om den var tuftet på sand.
Jeg husker Magnhild Meltveit Kleppa
fortalte om sin opplevelse,
da hennes sønn fortalte,
at han var homofil.
Da vaklet hennes grunnvoller.
For her fantes ingen annen utvei.
Her var det nåde eller ingenting!
Her gjaldt det livet,
og hun valgte å tro,
at den kjærligheten
hun selv hadde til sin sønn,
som fikk henne over båtripa i åpen sjø,
for å gå på vannet,
bare er et sennepskorn
mot den kjærligheten
en slagen menneskesjel
møter hos himmelens Gud,
vår far, i Kristus.
Moses fikk jødefolkets bud
innhugget i stein.
Den består for folket
til den har utført sin gjerning
og bragt folket til troen.
Den eneste gangen
Skriften nevner at Jesus skrev,
var den gangen fariseerne
kom til ham med kvinnen,
som var grepet i hor.
Da skrev han i sanden.
Sanden er flyktig.
Et vindpust, og det er borte!
De, som ville bruke loven,
gikk han i rette med med loven.
Selv hadde han ingen anklage mot henne,
for i henne hadde loven gjort sitt verk.
Loven hadde ført henne til Ham.
Derfor fant hun nåde for Herrens øyne,
mens fariseerne ble bevisstgjort
sin egen tilkortkommenhet.
Lovens gjerning var ikke fullført i dem.
" Men på den siste,
den store dag i høitiden
stod Jesus og ropte ut:
Om nogen tørster,
han komme til mig og drikke! "
( Joh. 7, 37 )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar