tirsdag 9. juni 2020

DEN GAMLE PAKT og DEN NYE PAKT

Dette fant jeg på nettet for lenge siden,
men jeg har dessverre ikke navn på forfatteren.
Jeg deler det likevel her, for det er god lesning.
Hilsen Gro Heidi Bjørgan ( 10.6.2020 )

DEN GAMLE PAKT og DEN NYE PAKT.

Hva er en pakt ?
En pakt er en formalisert avtale / overenskomst mellom to parter ,
som gjensidig og hver for seg aksepterer visse forpliktelser 
i forhold til denne pakten, som kan dreie seg om fellesskap, 
en samarbeidsavtale, el. l.

Bibelen snakker om ”Den Gamle Pakt” og ”Den Nye Pakt” 
mellom Gud og menneskene. 

Den Gamle pakt var en overenskomst mellom Gud og Israel. 
Overenskomsten hadde en formell side,
der det var snakk om gjensidig rett til tilhørighet, 
men også en mer personlig side, 
der folket skulle elske sin Gud (og sin neste), 
og Gud på sin side skulle velsigne, lede og beskytte sitt folk. 

Den Gamle Pakt som Gud opprettet med Israel innebar bl.a.,
at de skulle skille seg ut fra hedningene som et hellig folk .

« Så vit da at det er Herren din Gud som er Gud, 
   den trofaste Gud som holder pakten 
   og viser kjærlighet i tusen ledd 
   mot dem som elsker ham og holder hans bud,«
   ( 5. Mos. 7,9 )

Som en del av denne pakten fikk de fra Gud en rekke pålegg. 
Noen påbud var relativt enkle å forholde seg til (f.eks. omskjærelsen), 
mens andre nok var mer krevende å etterfølge.
Dette gjorde, at presteskapet hadde mer enn nok med 
å gjøre opp for folkets synder. 

Men soningsofrene var langt fra fullkomne, 
og førte bare til dårlig samvittighet 
og en stadig påminnelse om folkets utilstrekkelighet .

« Loven inneholder bare en skygge 
  
   av alt det gode som skulle komme, 
   
   ikke det sanne bildet av tingene. 

   
   Hvert år bæres det fram offer 
   
   som stadig er de samme, 
   
   men med disse makter ikke loven 
   
   å gjøre dem som ofrer, fullkomne.  

   Ellers hadde de vel holdt opp med 
   
   å bære fram offer? 

   
   For hvis de som deltar i gudstjenesten, 
   
   var blitt renset én gang for alle, 
   
   ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd.  

   Men ofrene er hvert år en påminning om synd.  
   
   For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. «
  
( Hebr. 10, 1-4 )


En annen begrensning ved Den Gamle Pakt var, 
at bare de færreste kunne påberope seg 
å ha noen direkte kontakt med Israels Gud.
Dette var i det store og hele forbeholdt konger, 
yppersteprester, sanne profeter og troshelter. 

Men folket hadde uansett et håp, 
om å kunne se fram til en god fremtid.

« For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, 
   fredstanker og ikke ulykkestanker. 
   Jeg vil gi dere fremtid og håp.»
   ( Jer. 29, 11 )

Trosheltene  hadde dette klart for seg. ( Hebr. 11 )
Men ”de oppnådde ikke å få det som var lovet”. ( Hebr. 11,39 )


« Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, 
   men de oppnådde ikke å få det som var lovet.  «


Hva er det så som er unikt 
ved Den Nye Pakt? 

1. Den har ikke tidligere vært kjent. ( Kol. 1, 26 ).

    « den hemmelighet som har vært skjult 
       fra alle tiders og slekters ophav, 
       men nu er blitt åpenbaret for hans hellige, «


2.  Alle kan få del i den. ( Rom. 1, 16, & Rom. 11, 25) 
     Den er derfor ikke begrenset til et spesielt folkeslag 
     eller en spesiell organisasjon eller en spesielt utvalgt gruppe. 

  « For jeg skammer mig ikke ved evangeliet; 
     for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, 
     både for jøde først og så for greker; «

  « For jeg vil ikke, brødre, 
     at I skal være uvitende om denne hemmelighet - 
     forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - 
     at forherdelse delvis er kommet over Israel, 
     inntil fylden av hedningene er kommet inn, «


3. Alle mennesker med den samme troen 
    kan få den samme kontakt med den samme Gud.

  « for hvem Gud vilde kunngjøre 
     hvor rik på herlighet 
     denne hemmelighet er iblandt hedningene, 
     det er Kristus iblandt eder, håpet om herlighet. «
    ( Kol. 1, 27 )


  1. Gud er ikke lengre langt borte, 
    men kan ta bolig i mennesket .
    ( Joh. 14, 23 & Åp. 3, 20 )

  « Jesus svarte og sa til ham: 
     Om nogen elsker mig, da holder han mitt ord, 
     og min Fader skal elske ham, 
     og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. «

  « Se, jeg står for døren og banker; 
     om nogen hører min røst og åpner døren, 
     da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, 
     og han med mig. «


  1. Menneskene kan nå kommunisere direkte med Gud 
    og blir lært direkte av Gud. ( Joh. 6, 45 )

  « Det står skrevet i profetene: 
     Og de skal alle være lært av Gud. 
     Hver den som hører av Faderen og lærer, 
     han kommer til mig. «


  1. Dette skjer gjennom Den Hellige Ånd, 
    som nå alle kan få del i. 
    ( 1. Kor. 2, 12, Hebr. 8, 10-11 & 2. Kor. 1, 22 )

  « men vi har ikke fått verdens ånd, 
     vi har fått den Ånd som er av Gud, 
     forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud, «

 
  « Men dette er pakten jeg vil slutte
     med Israels hus i dager som kommer, sier Herren:
           
    
     Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn
           
     og skrive dem i deres hjerte.
           
     Jeg skal være deres Gud,
           
     og de skal være mitt folk. 

          
     Da skal ingen lenger undervise
           
     sin landsmann eller sin bror
           
     og si: «Kjenn Herren!»
           
     For de skal alle kjenne meg,
           
     både små og store. «


  « Han har også satt sitt segl på oss 

     og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. «



  1. Det finnes ikke lenger noen menneskelige ”mellommenn”. 
    ( 1. Tim. 1, 5)

  « Men budets endemål 
     er kjærlighet av et rent hjerte 
     og en god samvittighet og en uskrømtet tro. «


  1. Det som i praksis skiller, eller er ment å skille, 
    de kristne som et hellig folk fra ”verden” 
    er ikke knyttet til ytre symboler, tegn, handlinger, 
    fysisk tilstedeværelse eller organisatorisk tilhørighet, 
    men til åndens frukt ( Gal. 5, 22 ) 
    og andre indre kvaliteter. ( 2. Kor 4, 4 )

  « Men Åndens frukt er 
     kjærlighet, glede, fred, langmodighet, 
     mildhet, godhet, trofasthet, 
     saktmodighet, avholdenhet; «

  « i hvem denne verdens gud 
     har forblindet de vantros sinn, 
     forat lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, 
     han som er Guds billede, 
     ikke skal skinne for dem. «


  1. Når det gjelder den kristnes daglige livsførsel 
    er den ikke lenger ment å bli regulert av 
    en rekke påbud og forbud. 
    ( Kol. 2, 21 & Ap.gj. 10, 10-15 )
  
 «  Men Jesus merket det og sa til dem: 
     «Hvorfor plager dere henne? 
     Hun har gjort en god gjerning mot meg.  «

«  For andre gang talte stemmen til ham: 
   «Det som Gud har sagt er rent , 
    må ikke du kalle urent.» «
    
    Den enkelte kristne har i utgangspunktet stor frihet 
    til selv å velge dette . . .

« Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. 
   Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke
    la noe få makt over meg. «
    ( 1. Kor. 6, 12 )
    
    . . . samtidig som de må velge 
    ut fra en mer generell forståelse og innsikt, 
    – på samme måte som barn, over tid, 
    utvikler indre kontroll på bekostning av ytre kontroll: 

   
   Aktuelle spørsmål her er: 
    
    Er det uttrykk for kjærlighet?
   
( Matt. 26, 10 ) 

 «  Men Jesus merket det og sa til dem: 
     «Hvorfor plager dere henne? 
     Hun har gjort en god gjerning mot meg. «
    
    Gjør jeg det fordi jeg verdsetter Kristus?
   
( Kol. 3, 17 )
«  Og la alt dere sier og gjør,
    skje i Herren Jesu navn,
    med takk til Gud, vår Far, ved ham. «

    Kan det ødelegge meg?
 
  ( 1. Kor 6, 10 )
« 

    Tjener det fellesskapet?
   
( 1. Kor. 14, 26 )
«  Hva mener jeg da, søsken?
    Jo, når dere kommer sammen,
    har én en salme, en annen et ord til lærdom, 
    én har en åpenbaring, én har tungetale, 
    én annen har tydningen. 
    Men la alt tjene til å bygge opp. «

    Er det noe som utvikler meg i en positiv retning?
   
( 1. Kor. 10, 23 ) 
«  Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode.
    Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. «
    
    Gir det meg nødvendig avkobling?
   
( Mark. 6, 31 )
«  Og han sa til dem :
    Kom med meg til et øde sted
    hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!
    For det var så mange som kom og gikk
    at de ikke fikk tid til å spise engang. «

    Gjør jeg det med en god hensikt?
   
( Ordspr. 21, 27 & 1. Kor. 13. 4-5 )
«  Avskyelig er offer fra urettferdige,
    og enda mer når de bærer det fram
    med ondt i sinne. «

    Dette betyr, at Gud i Den Nye Pakt tilbyr en frihet 
    som medfører ”frihet under ansvar”, men uten fordømmelse, 
    det som Paulus kaller ”livets Ånds lov” (Rom. 8,2) 
    og som Jakob kaller for ”frihetens fullkomne lov”. (Jak. 1,25)
     Motsetningen til dette er paragrafrytteri 
    og «bokstaven, som slår i hjel». ( 2. Kor. 3, 6 )


  1. Hvorvidt en religiøs handling i et religiøst perspektiv 
    skal defineres som gal/syndig eller ikke, 
    er for en stor del bestemt ut fra hva man selv tillegger dette. 

    Anser jeg noe som ”rent”, så er det ”rent” for meg. 
    ( Tit. 1, 15 ) 
«  Alt er rent for den rene,
    men for de urene og vantro
    er ingenting rent. «

    og anser jeg noe som ”hellig” så er det hellig for meg. 
    ( Rom. 14, 5-6 )
«  Èn gjør forskjell på dager,
    en annen holder alle dager for like.
    La enhver være fullt overbevist
    om sitt syn.
    Den som legger vekt på bestemte dager,
    gjør det for Herren, for han takker Gud.
    Og den som ikke spiser, gjør det for Herren
    og takker Gud. «

    
    Den som ikke forstår disse grunnleggende prinsippene 
    er fortsatt opphengt i ”grunnkreftene i verden” 
    ( barnelærdommen ) . . .

«  Når dere med Kristus døde bort fra 
    grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da
    leve som i verden og rette dere etter
    slike bud som «ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»?
    De gjelder jo ting som er ment til
    å brukes og forgå. Alt dette er bare 
    menneskers bud og lærdommer.
    
    Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom,
    både den selvgjorte fromheten,
    selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen.
    Men det har ingen verdi, det tjener bare til
    å gjøre kjøttet tilfreds. «
   ( Kol. 2, 20 ), 
   

  ” tenker som et barn ” 
«  Da jeg var barn, talte jeg som et barn,
    tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn,
    men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. «
    ( 1. Kor. 13, 11 ), 
   
   ” har igjen lagt seg under trelldoms åk ” 
«  Til frihet har Kristus frigjort oss.
    Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn 
    under slaveåket igjen. «
    ( Gal. 5, 1 ), 
    
    er ikke i stand til å 
    "skue inn i frihetens fullkomne lov" 
« Men den som ser inn i 
    frihetens fullkomne lov
    og fortsetter med det,
    blir ikke en glemsom hører,
    men en gjerningens gjører. 
    Et slikt menneske
    skal være lykkelig i sin gjerning. «
    ( Jak. 1, 25 ), 
   
    og fremstår fremdeles som åndelig umoden. 
«  Om dette har vi mye å si,
    men det er vanskelig å forklare
    siden dere er blitt så likegyldige
    til å høre. «
    ( Hebr. 5, 11-12 )

    Hvis man f.eks. sier «ja» til Den Nye Pakt, 
    men i tillegg lar seg omskjære ”for sikkerhets skyld”, 
    har man iflg. Paulus ikke forstått 
    hva det hele egentlig dreier seg om, 
    og er i realiteten fortsatt en slave under loven
    i Den Gamle Pakt. 
«  Til frihet har Kristus frigjort oss.
    Stå derfor fast og la dere ikke 
    tvinge inn under slaveåket igjen. 
    Hør hva jeg, Paulus, sier dere:
    
    Hvis dere lar dere omskjære,
    vil ikke Kristus være til minste hjelp for dere.
    
    Jeg erklærer igjen:
    Hver den som lar seg omskjære,
    er forpliktet til å holde hele loven.
    ( Gal. 5, 1-3 )

Slik jeg forstår det, 
er en av de sentrale hensiktene med Den Nye Pakt 
ikke bare å få en mer direkte kontakt med Gud, 
men også å frigjøre mennesker,
slik at de kan realisere mulighetene
for ikke bare å "elske Gud",
men også om å "elske sin neste som seg selv». 
«  (Luk. 10,27) 

Dette utdyper Paulus i 1. Tim. 1, 5 : 

   ” Men budets endemål er 
      kjærlighet av et rent hjerte 
      og en god samvittighet 
      og en uskrømtet tro”

Dette kan også oversettes slik: 

    Målet og hensikten med våre ”bud” er,
    at dette skal fremme kjærlighet 
    som skal springe ut fra et rent hjerte, 
    en god samvittighet og en oppriktig tro. 
   («Whereas the object and purpose of our instruction and charge is love, 
    which springs from a pure heart and a good (clear) 
    conscience and sincere (unfeigned) faith» - Amplified Bible). 

Dette er, etter min mening, 
kanskje et av de aller viktigste bibelordene i NT, 
og det sentrale i dette verset er følgende: 

    De påbud og forbud som vi formidler til dere fra Gud, 
    har ikke til hensikt, at dere skal fokusere på dere selv :
    Syns Gud jeg er bra nok?
    Er det jeg gjør "godt nok"? 
    Og, i tilfelle, risikerer jeg så å gå fortapt?

Nei! Gud vil dere skal ha en grunnleggende trygghet, 
som skal gjøre at dere, ved siden av å elske Gud, 
også skal utvikle en nestekjærlighet,
som er åpen og ekte, 
uten baktanker og skjult agenda, 
uten at den er motivert av 
skyld, frykt eller forventningspress, 
og som på en naturlig måte springer ut av 
det dere selv ønsker å dele med dere. 

Det er også dette det profeteres om 
i  f.eks. Esek. 11, 19-20 & Jer. 31, 33 :

«  Jeg gir dem et annet hjerte,
    og en ny ånd gir jeg inni dem.
    Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres
    og gir dem et kjødhjerte i stedet, 
    slik at de kan følge mine forskrifter,
    holde fast ved mine lover og leve etter dem.
    De skal være mitt folk, og jeg 
    skal være deres Gud. «

«  Men dette er pakten jeg vil slutte
    med Israels hus i dager som kommer,
    sier Herren :

    Jeg legger min lov i deres sinn
    og skriver den i deres hjerte.
    Jeg skal være deres Gud,
    og de skal være mitt folk. «

Store deler av epistlene dreier seg om
forfatternes fortvilte forsøk på å få leseren 
til å forstå dybden i Den Nye Pakt.
Innse at man ikke kan leve i 
Den Nye Pakt og Den Gamle Pakt samtidig. 

Ett tema er f.eks. de jødekristne.
På den ene siden ”trodde de på Jesus”,
men samtidig ville de ikke gi slipp på 
de gamle, hellige symbolene, 
og den kultur, som disse representerte. 

Spesielt ser man dette omtalt 
i Galaterbrevet og Hebreerbrevet, 
som i særlig grad rettet seg mot ”jødekristne”.

Hadde de lokale menighetene derimot 
forstått dette og praktisert det, 
hadde nok NT blitt en ganske tynn bok.

Men dessverre: 
Menneskene er slik skrudd sammen,
at de heller vil leve som treller og slaver 
under dømmende lover og bestemmelser, 
fremfor i frihet. 

Det er, som når en hund 
har vært innestengt i et bur hele sitt liv, 
plutselig ser, at døren er åpen. 
Det er ikke da slik, at den løper rett ut. 
"Den vet hva den har, men ikke hva den får". 

Slik er det også med det israelske folk. 
De vil, merkelig nok, også ha mellommenn 
mellom seg og Gud fremfor en direkte kontakt, 
slik tilfellet også var med Israelittene. 

«  De sa til ham :
    «Nå er du gammel, og sønnene dine
    følger ikke i dine fotspor.
    Sett derfor en konge til å styre oss,
    slik alle de andre folkene har.»

    Men Samuel så med uvilje på dette at de sa :
    «Gi oss en konge som kan styre oss!» «
    ( 1. Sam. 8,5-6) 

De var ikke fornøyd med ”bare” å ha dommere, 
men som ville ha en konge i likhet med ”alle de andre”. 

Og som kjent kjempet Jesus en hard kamp 
mot ”fariseerrne og de skriftlærde”, 
som fokuserte på påbud og forbud,
   ( jfr. Kol. 2,21 )
« Ta ikke! smak ikke! rør ikke! «.

selv om de i praksis ikke fulgte dem. 
    (Luk. 11,52, Luk. 14,5) 
«  Ve dere lovkyndige! 
    Dere har tatt bort nøkkelen til kunnskapen. 
    Selv gikk dere ikke inn, 
    og dem som ville gå inn, har dere hindret.»

« Og han sa til dem: 
    «Om en av dere har en sønn eller en okse 
    som faller i brønnen, vil han ikke da 
    straks trekke dem opp, selv om det er sabbat?»

De manglet også en grunnleggende forståelse 
av hvordan Gud ”egentlig tenkte”.
De så ikke «skogen for bare trær», 
og forstod ikke hva som var vesentlig 
og hva som var uvesentlig. 
Dermed ble de blinde veiledere. 

«  Ve dere, skriftlærde og fariseere,
    dere hyklere!
    Dere gir tiende av mynte og anis og karve,
    men forsømmer det som veier mer i loven:
    Rettferdighet, barmhjertighet og troskap. «
( Matt. 23, 24 )

Det er hva jeg tror.
Til frihet har Kristus frigjort oss!

Amen

LIKESTILLING

av Gro Heidi Bjørgan - 9.6.2020.

Dette diktet pleide min farmor å lese.
Hvem som har skrevet det, vet jeg ikke.


" Jeg setter meg ned for å skrive
   til deg, som har gitt opp alt,
   som kun har ruin tilbake,
   fordi du har falt og falt.

   Jeg setter meg ned for å skrive
   en hilsen til deg, en venn,
   fordi jeg har falt og faller
   og kjenner meg selv igjen.

   Kom, la meg rekke deg hånden,
   så går vi til Herren fram,
   og neste gang tar du med deg en venn,
   som også har bruk for Ham." 💝

lørdag 6. juni 2020

HJERTETS BLIKK

av Gro Heidi Bjørgan - 5.6.2020.


I  Ef. 1, 17 - 18 står det skrevet :

"  at vår Herre Jesu Kristi Gud, 
herlighetens Fader, måtte gi eder 
visdoms og åpenbarings Ånd 
til kunnskap om sig,
og gi eders hjerte oplyste øine,
så I kan forstå hvilket håp det er 
han har kalt eder til, 
og hvor rik på herlighet 
hans arv er iblandt de hellige, "


Vi har sett det ofte.

Mennesker, som står steilt 
på sine prinsipper, helt til 
de møter svakheten/synden de forakter 
i egne eller sine nærmestes liv.

Da vakler troen,
som om den var tuftet på sand.

Jeg husker Magnhild Meltveit Kleppa
fortalte om sin opplevelse, 
da hennes sønn fortalte, 
at han var homofil.
Da vaklet hennes grunnvoller.

For her fantes ingen annen utvei.
Her var det nåde eller ingenting!

Her gjaldt det livet,
og hun valgte å tro,
at den kjærligheten 
hun selv hadde til sin sønn, 
som fikk henne over båtripa i åpen sjø,
for å gå på vannet, 
bare er et sennepskorn
mot den kjærligheten
en slagen menneskesjel
møter hos himmelens Gud,
vår far, i Kristus.

Moses fikk jødefolkets bud
innhugget i stein.
Den består for folket 
til den har utført sin gjerning
og bragt folket til troen.

Den eneste gangen 
Skriften nevner at Jesus skrev,
var den gangen fariseerne 
kom til ham med kvinnen, 
som var grepet i hor.
Da skrev han i sanden.

Sanden er flyktig.
Et vindpust, og det er borte!

De, som ville bruke loven,
gikk han i rette med med loven.

Selv hadde han ingen anklage mot henne,
for i henne hadde loven gjort sitt verk.
Loven hadde ført henne til Ham.

Derfor fant hun nåde for Herrens øyne,
mens fariseerne ble bevisstgjort
sin egen tilkortkommenhet.
Lovens gjerning var ikke fullført i dem.

" Men på den siste, 
den store dag i høitiden 
stod Jesus og ropte ut: 

Om nogen tørster, 
han komme til mig og drikke! "

 ( Joh. 7, 37 )



onsdag 3. juni 2020

"Skaff meg en synder å tilgi . . "

av Gro Heidi Bjørgan - 3.6.2020.

Det er ikke vanskelig for mennesker 
å tro at det finnes en Gud.

Det vanskelige er å få dem til 
å se ham som han faktisk er.

"For så høyt har Gud elsket verden . . "

Slik begynner Joh. 3, 16, 
som kalles "Den lille Bibel",
- summen av Bibelens ord.


1. Kor. 13, 4 - 6 
beskriver kjærlighetens vesen slik:

" Kjærligheten er langmodig, 
er velvillig; 

kjærligheten bærer ikke avind, 
kjærligheten brammer ikke, 
opblåses ikke,

den gjør intet usømmelig, 
søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, 
gjemmer ikke på det onde;

den gleder sig ikke over urettferdighet, 
men gleder sig ved sannhet;  
den utholder alt, 
tror alt, håper alt, tåler alt. "

Gud er kjærligheten.
Men denne gullrekka tror mennesker,
at de skal innfri overfor Gud og hverandre.
Derfor strever folk med det 
Mona H. kaller "kristelige tenner".
Mennesket prøver å spille 
kjærligheten personlig.

Men vi mennesker har ingen mulighet til
å innfri sånne krav til oss selv over tid.

Min erfaring tilsier, at de fleste 
ikke endres radikalt med mindre Gud 
løfter av dem en byrde de bærer.
Da er det ekte, og virker ikke påtatt.

Det var "in" en periode med armbånd
med påskriften: "What would Jesus do?"
De skulle minne bæreren om,
at deres oppgave var å bli en mini-Jesus
her på jorda.

Men det er ikke mulig, og heller ikke riktig.
" Vi har denne skatt i lerkar, . . ", 
sier 2. Kor. 4, 7.

Det er faktisk et vesentlig poeng med det.
" . . forat den rike kraft skal være av Gud 
og ikke av oss, "

Å si noe negativt om Frelsesarmeen,
det er som "å banne i kjerka",
og det skal jeg da heller ikke gjøre.
De gjør en fantastisk jobb,
og de ofrer hele sin livstid 
på å hjelpe trengende mennesker
og samtidig forkynne Guds ord.

Likevel er det interresant å vite,
at svært få av dem, som de er i kontakt med,
faktisk blir en del av menigheten etter hvert.
Hvorfor er det sånn?

Jeg tenker på en sang av Alf Prøysen.
Den heter: "Skaff meg en synder å tilgi".




"
Je går nedpå stripa, er måle med rødt,
Men hæla er skakke og trøtt er je støtt.
Men folk er så snille,
Så barnehjemsmilde,
Frå verge og anstalter
Støtt har je fløtt...
Og så blir je oppkledd og æilt blir så bra.
Dom spør tel og med: - Er det no'du vil ha?
Ja!
Skaff meg en synder å tilgi,
En som er større enn meg,
Så je kæin få tilgi for en gongs skuld
Og andre ska knele for meg.
Det hendte je slång te a "Svartmarja" kom,
Men polti er snille, je kinne vel dom!
Og æille så sa dom
Og æille så ba dom
At je skulle få meg et skikkelig rom.
Men etterpå sporte en psykologmæinn
å je hadde lyst tel med stilling og stæind?
Ja!
Skaff meg en synder å tilgi,
En som er større enn meg,
Så je kæin få… "

Jeg tror ikke Jesus framsto,
som en soldat i Frelsesarmeen.
Jeg tror han sto fram, som en av dem,
som han faktisk omgav seg med.
Dog uten synd, og med et tilbud om frelse,
som ikke krevde, at du pussa glorien 
og medaljene dine,
før du gikk ut om morgenen. 

Jeg tror, 
at den største skatten et menneske har,
er evnen og viljen til å stille seg på siden 

av et annet menneske
og samtidig fortelle dem, 
at han som frelste meg,
han kan gjøre det samme for deg.

"Amazing Grace, how sweet the sound,
that saved a wretch like me . . "




Hvem "vi-er" du deg med i begynnelsen av filmsnutten over.
Fariseerne eller Kvinnen, som var grepet i hor?

Glem aldri, at det var hun, som fant nåde!