NÅDEN, - I STRAMME TØYLER!
av Gro Heidi Bjørgan - sommeren 2026.
«men nu er vi løst fra loven,
idet vi er død fra det som vi var fanget under,
så vi tjener i Åndens nye vesen,
og ikke i bokstavens gamle vesen.»
( Rom. 7, 6 )
«Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
ikke at vi av oss selv duer til
å uttenke noget som av oss selv,
men vår duelighet er av Gud,
som og gjorde oss duelige til
å være tjenere for en ny pakt,
ikke for bokstav, men for Ånd;
for bokstaven slår ihjel,
men Ånden gjør levende.»
( 2. Kor.3, 4-6 )
Legg merke til ordlyden i dette verset.
Paulus sier her, at vi stoler på
at Gud har satt oss i stand til
å kunne leve under Åndens veiledning,
slik at vi kan leve våre liv etter den nye pakt.
Ikke for bokstav, poengterer han, men for Ånd.
For mennesker er det en nødvendighet,
fordi mennesket dessverre er notorisk feilbarlig.
Da er det godt å vite, at vi har en Herre
som har medynk med våre skrøpeligheter.
Den gamle pakt var hugget i stein.
Den var lik for alle uten unntak.
Det hadde ingen betydning.
Den var skrevet for å brytes,
så mennesker igjen og igjen måtte se de ofrene,
som loven avkrevde dem, slaktes i deres sted.
Lovens forkynnelse i praksis!
Den nye pakt er skrevet på hjertene.
Den er dynamisk og tilpasses den enkelte,
ved at den hellige Ånd tar bolig i oss.
Det er den levende Gud’s Ånd,
som lever sitt liv gjennom oss.
Hadde det vært meningen å følge det skrevne ord slavisk,
så hadde vi ikke trengt den hellige Ånd.
Loven var laget på den måten.
Men det nye, åndelige mennesket er annerledes.
Jeg må altså velge!
Velger jeg å leve for bokstaven,
så er det den jeg prøver å tilfredsstille.
Jesus sier til fariseerne i Joh. 5, 39 :
«I ransaker skriftene,
fordi I tenker at i dem har I evig liv,
og det er de som vidner om mig;»
Velger jeg derimot å leve for Ånden,
så er Åndens vilje min lov.
Men den har en helt annen måte å virke på.
Det er den levende Guds Ånd, som er Kristi Ånd,
og han har medynk med våre skrøpeligheter.
Han har vi dialog med.
Han er veileder, psykolog, lærer, oppdrager osv.
Han er på vår side,
men forventer også at vi er på hans.
Johannes skriver i Joh. 3, 8 :
«Vinden blåser dit den vil,
og du hører den suser;
men du vet ikke hvor den kommer fra,
og hvor den farer hen;
således er det med hver den som er født av Ånden.»
Og mange forstår,
at Loven er oppfylt og tilhører den gamle pakt.
Men siden Paulus fikk i oppgave
å forkynne menighetens tidshusholdning,
så er det mange som i stedet bestemmer seg for
å følge hans ord i et og alt i stedet.
Eller litt av det kanskje?
Men hva sier Paulus selv?
I 1. Kor. 1, 12-15 leser vi :
«Jeg mener dette at enhver av eder sier:
Jeg holder mig til Paulus; jeg til Apollos;
jeg til Kefas; jeg til Kristus.
Er Kristus blitt delt?
var det Paulus som blev korsfestet for eder,
eller var det til Paulus' navn I blev døpt?
Jeg takker Gud at jeg ikke har døpt nogen av eder
uten Krispus og Gajus, for at ikke nogen skal si
at I blev døpt til mitt navn.»
Og i 1. Kor. 3, 1-7 :
« Og jeg, brødre, kunde ikke tale til eder som til åndelige,
men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus.
Jeg gav eder melk å drikke og ikke fast føde;
for I tålte den enda ikke.
Ja, I tåler den ikke ennu, I er jo ennu kjødelige.
For når det er avind og trette iblandt eder,
er I da ikke kjødelige og vandrer på menneskelig vis?
For når en sier:
Jeg holder mig til Paulus, og en annen:
Jeg til Apollos, er I da ikke mennesker?
Hvad er da Apollos? eller hvad er Paulus?
Tjenere ved hvem I kom til troen,
og det efter som Herren gav enhver.
Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst;
derfor er hverken den noget som planter,
eller den som vanner, men Gud som gir vekst.»
Paulus sier til Timoteus i sitt andre brev til ham,
at «. . . Den hele Skrift er innblest av Gud
og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning,
til optuktelse i rettferdighet, . . .»
Men den overprøves av Herren selv.
Bibelen er fylt med bokstaver skrevet ned av mennesker,
men tolkningen er det Herrens Ånd som står for,
Svenskekongen Carl Gustav har tatt valgspråket:
«FOR SVERIGE - I TIDEN».
Han er en levende konge i vår tid,
og hele tiden er monarkiet til en viss grad i endring.
Vi har også en levende konge, som lever
og har levd med oss opp gjennom tidene.
Og derfor er han også i endring.
Se på GT.
I vår tid vil mye av det som skjedde den gangen
bli sett på som barbarisk. Med Guds velsignelse.
Tidshusholdningene skifter.
Men Herren er tilstede hos hver enkelt av oss,
og sørger for oss under vår livsreise
på vår lille plass i tiden.
Gud er den samme til evig tid,
og løftene er de samme.
Gud er kjærlighet, og den er beveggrunnen
for alle hans gjerninger.
«Kjærligheten er langmodig, er velvillig;
kjærligheten bærer ikke avind,
kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,
den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget,
blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;
den gleder sig ikke over urettferdighet,
men gleder sig ved sannhet;
den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten faller aldri bort;»
( 1. Kor. 13, 4-8 )
Dette er kjærlighetens vesen, og Gud er kjærlighet.
Det er den kjærligheten han møter sine barn med.
Dette er vår fars vesen. Og han søker stadig å utvide flokken.
Menneskebarn med ulike utgangspunkt og livsløp til alle tider.
Han er ikke leiesvennen, som ikke har omsorg for sine får.
Han er den som har gitt sitt liv for oss
før han i det hele tatt visste om vi ville komme til Ham.
Skulle han sveipe oss over en kam,
som en flokk identiske roboter?
Matteus avslutter sitt evangelium slik :
«Og se, jeg er med eder alle dage inntil verdens ende!»
Og Jesus sier i siste kapittel i Joh. 21, 21 :
«Da nu Peter ser denne, sier han til Jesus:
Herre! hvorledes skal det da gå denne?
Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer,
hvad kommer det dig ved? Følg du mig!
Ikke : Følg du loven eller Paulus eller Peter eller . . .
Vi må huske på, at Bibelen ble spredt i allmennheten
på et egne språk først for et par tre århundrer siden.
Før den tid var menneskene avhengige av
de som hadde tilgang på Bibelen,
for å kunne få med seg noe av det som står der.
Det var mao. mellommenn her
mellom Kristus og enkeltmennesket.
Det var prester, munker, konger
og den lærde eliten som tolket skriftene,
så hvordan sto det til med deres åndelige gangsyn?
Det var nok et nokså grumsete bilde, vil jeg tro,
og mye urett er begått i Guds navn opp igjennom.
Paulus sier i 1.Kor. 6, 12 :
«Jeg har lov til alt – men ikke alt gagner;
jeg har lov til alt – men jeg skal ikke la noget
få makten over mig.»
og i Tit. 1, 15 sier han :
«Alt er rent for de rene;
men for de urene og vantro er intet rent;
både deres sinn og deres samvittighet er urene.»
Jeg formelig både hører og ser kristennorge
snurpe munnen og legge armene i kors.
Livredde som mange er for å gi fra seg kontrollen.
Derfor griper de etter faste rammer.
En mal de kan forholde seg til.
Men Jesus skrev kun en gang, som Skriften melder om,
og det var på sand. Et vindpust, og vekk var det!
Han sier i Matt. 23, 6-11 :
«Men I skal ikke la eder kalle rabbi;
for en er eders mester, men I er alle brødre.
Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far;
for en er eders far, han som er i himmelen.
Heller ikke skal I la eder kalle lærere;
for en er eders lærer, Kristus.
Men den største blandt eder skal være eders tjener.»
Det er alltid et sjansespill å følge mennesker
Det har vi da heller ikke blitt bedt om.
Vi er blitt bedt om å følge Herrens Ånd.
Det frelste menneske har alltid levd tett med Herren,
og tatt imot veiledning, undervisning og hjelp direkte fra Ham.
Derfor har vi, som har Herrens Ånd,
i oppgave å lytte til hans stemme.
Og derfor lot han også de to kjærlighetsbudene stå fast.
For at de skal være beveggrunnen for oss,
som har fått byttet ut vårt stenhjerte med et kjødhjerte.
Vi leser Matt. 22, 36-40 og Rom. 3, 19-24 :
« Han sa til ham:
Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte
og av all din sjel og av all din hu.
Dette er det største og første bud.
Men det er et annet som er like så stort:
Du skal elske din næste som dig selv.
På disse to bud hviler hele loven og profetene.»
«Men nu er Guds rettferdighet,
som loven og profetene vidner om,
åpenbaret uten loven,
det vil si Guds rettferdighet
ved troen på Jesus Kristus
for alle og over alle som tror.
For det er ingen forskjell;
alle har syndet og fattes Guds ære,
og de blir rettferdiggjort uforskyldt
av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,»
Evangeliet i all enkelhet.
Skapt for en fallen menneskeslekt
