tirsdag 28. juli 2026

NÅDEN - I STRAMME TØYLER

NÅDEN, - I STRAMME TØYLER!

av Gro Heidi Bjørgan - sommeren 2026.


«men nu er vi løst fra loven,

idet vi er død fra det som vi var fanget under, 

så vi tjener i Åndens nye vesen, 

og ikke i bokstavens gamle vesen.»

( Rom. 7, 6 )


«Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus, 

ikke at vi av oss selv duer til 

å uttenke noget som av oss selv, 

men vår duelighet er av Gud,

som og gjorde oss duelige til 

å være tjenere for en ny pakt,

ikke for bokstav, men for Ånd; 

for bokstaven slår ihjel, 

men Ånden gjør levende.»

( 2. Kor.3, 4-6 )



Legg merke til ordlyden i dette verset. 


Paulus sier her, at vi stoler på 


at Gud har satt oss i stand til 


å kunne leve under Åndens veiledning, 


slik at vi kan leve våre liv etter den nye pakt.


Ikke for bokstav, poengterer han, men for Ånd.


For mennesker er det en nødvendighet, 


fordi mennesket dessverre er notorisk feilbarlig.


Da er det godt å vite, at vi har en Herre 


som har medynk med våre skrøpeligheter.



Den gamle pakt var hugget i stein. 

Den var lik for alle uten unntak.

Det hadde ingen betydning. 

Den var skrevet for å brytes, 

så mennesker igjen og igjen måtte se de ofrene, 

som loven avkrevde dem, slaktes i deres sted.

Lovens forkynnelse i praksis!


Den nye pakt er skrevet på hjertene. 

Den er dynamisk og tilpasses den enkelte,

ved at den hellige Ånd tar bolig i oss. 

Det er den levende Gud’s Ånd, 

som lever sitt liv gjennom oss.

Hadde det vært meningen å følge det skrevne ord slavisk,

så hadde vi ikke trengt den hellige Ånd.


Loven var laget på den måten. 

Men det nye, åndelige mennesket er annerledes.


Jeg må altså velge!

Velger jeg å leve for bokstaven,

så er det den jeg prøver å tilfredsstille.


Jesus sier til fariseerne i  Joh. 5, 39 :

«I ransaker skriftene, 

fordi I tenker at i dem har I evig liv, 

og det er de som vidner om mig;»


Velger jeg derimot å leve for Ånden,

så er Åndens vilje min lov. 

Men den har en helt annen måte å virke på.

Det er den levende Guds Ånd, som er Kristi Ånd, 

og han har medynk med våre skrøpeligheter.

Han har vi dialog med. 

Han er veileder, psykolog, lærer, oppdrager osv. 

Han er på vår side,

men forventer også at vi er på hans.


Johannes skriver i Joh. 3, 8 :


«Vinden blåser dit den vil, 

og du hører den suser; 

men du vet ikke hvor den kommer fra, 

og hvor den farer hen; 

således er det med hver den som er født av Ånden.»


Og mange forstår, 

at Loven er oppfylt og tilhører den gamle pakt.

Men siden Paulus fikk i oppgave 

å forkynne menighetens tidshusholdning,

så er det mange som i stedet bestemmer seg for 

å følge hans ord i et og alt i stedet. 

Eller litt av det kanskje?


Men hva sier Paulus selv?


I  1. Kor. 1, 12-15  leser vi :

«Jeg mener dette at enhver av eder sier: 

Jeg holder mig til Paulus; jeg til Apollos; 

jeg til Kefas; jeg til Kristus. 


Er Kristus blitt delt? 

var det Paulus som blev korsfestet for eder, 

eller var det til Paulus' navn I blev døpt?

Jeg takker Gud at jeg ikke har døpt nogen av eder 

uten Krispus og Gajus, for at ikke nogen skal si 

at I blev døpt til mitt navn.»


Og i 1. Kor. 3, 1-7 :

« Og jeg, brødre, kunde ikke tale til eder som til åndelige, 

men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus.

Jeg gav eder melk å drikke og ikke fast føde; 

for I tålte den enda ikke. 


Ja, I tåler den ikke ennu, I er jo ennu kjødelige. 

For når det er avind og trette iblandt eder, 

er I da ikke kjødelige og vandrer på menneskelig vis? 


For når en sier: 

Jeg holder mig til Paulus, og en annen: 

Jeg til Apollos, er I da ikke mennesker? 

Hvad er da Apollos? eller hvad er Paulus? 

Tjenere ved hvem I kom til troen, 

og det efter som Herren gav enhver.

Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst; 

derfor er hverken den noget som planter,

eller den som vanner, men Gud som gir vekst.»



Paulus sier til Timoteus i sitt andre brev til ham,

at «. . . Den hele Skrift er innblest av Gud 

og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, 

til optuktelse i rettferdighet, . . .»

Men den overprøves av Herren selv. 


Bibelen er fylt med bokstaver skrevet ned av mennesker, 

men tolkningen er det Herrens Ånd som står for,

Svenskekongen Carl Gustav har tatt valgspråket:

«FOR SVERIGE - I TIDEN».

Han er en levende konge i vår tid,

og hele tiden er monarkiet til en viss grad i endring.

Vi har også en levende konge, som lever 

og har levd med oss opp gjennom tidene. 

Og derfor er han også i endring.

Se på GT. 


I vår tid vil mye av det som skjedde den gangen

bli sett på som barbarisk. Med Guds velsignelse.

Tidshusholdningene skifter. 

Men Herren er tilstede hos hver enkelt av oss,

og sørger for oss under vår livsreise 

på vår lille plass i tiden.


Gud er den samme til evig tid, 

og løftene er de samme.

Gud er kjærlighet, og den er beveggrunnen 

for alle hans gjerninger.



«Kjærligheten er langmodig, er velvillig; 

kjærligheten bærer ikke avind, 

kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke, 

den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, 

blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde; 

den gleder sig ikke over urettferdighet, 

men gleder sig ved sannhet; 

den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kjærligheten faller aldri bort;»

( 1. Kor. 13, 4-8 )


Dette er kjærlighetens vesen, og Gud er kjærlighet.

Det er den kjærligheten han møter sine barn med.

Dette er vår fars vesen. Og han søker stadig å utvide flokken.

Menneskebarn med ulike utgangspunkt og livsløp til alle tider.

Han er ikke leiesvennen, som ikke har omsorg for sine får.

Han er den som har gitt sitt liv for oss 

før han i det hele tatt visste om vi ville komme til Ham. 

Skulle han sveipe oss over en kam,

som en flokk identiske roboter? 


Matteus avslutter sitt evangelium slik :

«Og se, jeg er med eder alle dage inntil verdens ende!»


Og Jesus sier i siste kapittel i Joh. 21, 21 :

«Da nu Peter ser denne, sier han til Jesus: 

Herre! hvorledes skal det da gå denne?

Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, 

hvad kommer det dig ved? Følg du mig!


Ikke : Følg du loven eller Paulus eller Peter eller . . .


Vi må huske på, at Bibelen  ble spredt i allmennheten 

på et egne språk først for et par tre århundrer siden.

Før den tid var menneskene avhengige av 

de som hadde tilgang på Bibelen,

for å kunne få med seg noe av det som står der. 

Det var mao. mellommenn her 

mellom Kristus og enkeltmennesket.

Det var prester, munker, konger 

og den lærde eliten som tolket skriftene, 

så hvordan sto det til med deres åndelige gangsyn?

Det var nok et nokså grumsete bilde, vil jeg tro,

og mye urett er begått i Guds navn opp igjennom.


Paulus sier i 1.Kor. 6, 12 :

«Jeg har lov til alt – men ikke alt gagner; 

jeg har lov til alt – men jeg skal ikke la noget 

få makten over mig.»


og i Tit. 1, 15 sier han :

«Alt er rent for de rene; 

men for de urene og vantro er intet rent; 

både deres sinn og deres samvittighet er urene.»


Jeg formelig både hører og ser kristennorge 

snurpe munnen og legge armene i kors.

Livredde som mange er for å gi fra seg kontrollen.

Derfor griper de etter faste rammer. 

En mal de kan forholde seg til.


Men Jesus skrev kun en gang, som Skriften melder om,

og det var på sand. Et vindpust, og vekk var det!

Han sier i Matt. 23, 6-11 :



«Men I skal ikke la eder kalle rabbi; 

for en er eders mester, men I er alle brødre.


Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; 

for en er eders far, han som er i himmelen. 

Heller ikke skal I la eder kalle lærere; 

for en er eders lærer, Kristus.

Men den største blandt eder skal være eders tjener.»


Det er alltid et sjansespill å følge mennesker

Det har vi da heller ikke blitt bedt om.  

Vi er blitt bedt om å følge Herrens Ånd.

Det frelste menneske har alltid levd tett med Herren,

og tatt imot veiledning, undervisning og hjelp direkte fra Ham.

Derfor har vi, som har Herrens Ånd, 

i oppgave å lytte til hans stemme.

Og derfor lot han også de to kjærlighetsbudene stå fast.

For at de skal være beveggrunnen for oss,

som har fått byttet ut vårt stenhjerte med et kjødhjerte.


Vi leser Matt. 22, 36-40  og  Rom. 3, 19-24 :


« Han sa til ham: 

Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte 

og av all din sjel og av all din hu. 

Dette er det største og første bud.

Men det er et annet som er like så stort: 

Du skal elske din næste som dig selv. 

På disse to bud hviler hele loven og profetene.»


«Men nu er Guds rettferdighet, 

som loven og profetene vidner om, 

åpenbaret uten loven, 

det vil si Guds rettferdighet 

ved troen på Jesus Kristus 

for alle og over alle som tror. 

For det er ingen forskjell; 

alle har syndet og fattes Guds ære, 

og de blir rettferdiggjort uforskyldt 

av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,» 


Evangeliet i all enkelhet. 

Skapt for en fallen menneskeslekt

søndag 7. juni 2026

« . . Men de vilde ikke høre . . » ( Es.28, 12 )

 av Gro Heidi Bjørgan - 1.6.2026.


« I ransaker skriftene, 

fordi I tenker at i dem har I evig liv, 

og det er de som vidner om mig; 

og I vil ikke komme til mig for å få liv.»

( Joh. 5, 39-40 )


Jeg leste litt inne på et forum, som heter Reddit.

Der diskuteres alt mulig, også Skriften.

Jeg kom inn i en debatt mellom jøder og kristne i hovedsak.

Helt klart både skolerte og beleste, og det gikk en kule varmt.


Jeg lurte et øyeblikk på om jeg skulle blande meg inn,

men fant fort ut at det trolig hadde lite for seg.

Hva kunne jeg stille opp med?!


Jeg ville gjerne sagt, at de må slutte å spørre hverandre.

Skal de finne sannheten, så må de åpne hjertet

og, ved erkjennelsen av egen maktesløshet,

rope etter en redningsmann.

Da først vil han tre frem for dem og veilede dem til sannheten.


Men jeg antok jeg bare ville føyet meg pent inn i rekken

blant andre, som sikkert hadde kommet med

denne latterlig, enkle løsningen før.


«men uten tro er det umulig å tekkes Gud; 

for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, 

og at han lønner dem som søker ham.» 

( Hebr. 11, 6 )


I Joh. 9 leser vi om den blindfødte, 

som Jesus helbreder på sabbaten.

Her så fariseerne lovens bokstav 

og en mulighet til å anklage Jesus.

Helbredelse på sabbaten var lovbrudd, 

og Jesus kunne derfor ikke være en Guds mann.


Debatten gikk blant folk, og fariseerne kaller ham til seg.

De trakk i tvil om han i utgangspunktet hadde vært blind,

selvom de hadde sett ham tigge og foreldrene bevitnet, 

at han var født blind. De lar ham gå, 

men det skapte uro i forsamlingen,

så fariseerne kaller ham til seg igjen:


« De kalte da annen gang den mann for sig 

som hadde vært blind, og sa til ham: 

Gi Gud ære! Vi vet at dette menneske er en synder.

Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke; 

én ting vet jeg, at jeg som var blind, nu ser.»

( Joh. 9, 24-25 )


Jeg forstår, at det må være provoserende å få et sånt svar.

Enkelhetens evangelium.


I Matt.12 står fortellingen om disiplene, 

som plukker kornaks på sabbaten.

Et tilsvarende brudd på sabbatsreglene. 

Men Jeus viser da til Det Gamle Testamente.

Han sier i v. 3-8 :


«Men han sa til dem: 

Har I ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, 

han og de som var med ham, 

hvorledes han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, 

som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å ete, 

men alene prestene? 

Eller har I ikke lest i loven at prestene på sabbaten 

vanhelliger sabbaten i templet og er dog uten skyld?


Men jeg sier eder at her er det som er større enn templet.

Og dersom I hadde visst hvad det er: 

Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, 

da hadde I ikke fordømt de uskyldige.

For Menneskesønnen er herre over sabbaten.»


Det å peke på dette, skapte nok hodebry for en del.

Vi må huske på, at Jesus kom for å forkynne Riket til jødene.

Menighetens hemmelighet hadde ennå ikke blitt åpenbart.

Jeg vil tro det fikk noen til å grunne videre over dette,

mens de fleste så dette som et utidig sidespor, 

som de ikke ville følge videre.


For hele DGT er fylt med mennesker, som levde utenfor loven,

også i lovens tidshusholdning.

Mennesker som fant nåde for Herrens øyne,

fordi de trodde ham og stolte på, 

at han var en barmhjertig og allmektig Gud, 

der mennesker kunne finne hvile for sine sjeler.


Hebr. 11 handler om troskjempene i DGT.


Derfor, - Herren har alltid latt seg finne av dem som søker

utfrielse og barmhjertighet mot en hjelpeløs synder.


Men de som ikke vil høre . . .


«han som sa til dem: 

Dette er ro, unn den mødige ro, og dette er hvile. 

Men de vilde ikke høre. 


Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud, 

regel på regel, regel på regel, 

litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs 

og knuses og bindes og fanges.»

( Es. 28, 12-13 )


«For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, 

men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft; 

for det er skrevet: 

Jeg vil ødelegge de vises visdom, 

og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. 

Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, 

hvor er en gransker i denne verden? 

har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? 

For eftersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, 

var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror, 

eftersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom, 

men vi forkynner Kristus korsfestet, 

for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap, 

men for dem som er kalt, både jøder og grekere, 

forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. 

For Guds dårskap er visere enn menneskene,

og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

For legg merke til eders kall, brødre, 

at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, 

ikke mange mektige, ikke mange høibårne; 

men det som er dårlig i verden, 

det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme,

og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig 

for å gjøre det sterke til skamme,

og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet,

det utvalgte Gud sig, det som ingenting er,

for å gjøre til intet det som er noget,

forat intet kjød skal rose sig for Gud. 

Men av ham er I i Kristus Jesus, 

som er blitt oss visdom fra Gud 

og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, 

forat, som skrevet er: Den som roser sig, 

 han rose sig i Herren! 

( 1. Kor 1, 18-31 )




onsdag 3. juni 2026

Dagens bloggklipp : FULLKOMMEN I KJÆRLIGHETEN.

 av Gro Heidi Bjørgan - 3.6.2026.


Enkelte innlegg er essensielle for meg.

De oppsummerer min tro og mitt ståsted i forhold til Herren.

Derfor løfter jeg disse stykkene en gang i blant.

————


av Gro Heidi Bjørgan - 2015.

( Jeg har lett etter disse kommentarene mine 
på fb-sida "Til Frihet har Kristus frigjort oss",
og jeg fant dem i går i et kommentarfelt
under et innlegg fra 2015.
Jeg klipper dem derfor sammen her 
til et innlegg på bloggen min : )
--

I 2. Tim. 3, 16 - 17 står det skrevet:

"Den hele Skrift er innblest av Gud 
og nyttig til lærdom, 
til overbevisning, 
til rettledning, 
til optuktelse i rettferdighet,

forat det Guds menneske 
kan være fullkommen, 
duelig til all god gjerning."



Her opplever jeg at det spriker hos folk.
Noen er bokstavtro og uten kunnskap 
om tidshusholdningene.
Noen har sett at lovens tid er over 
og at vi lever i menighetens tid,
men lar så Paulus´"bokstav" bli en ny "lov", 
som nå skal være gjeldende 
fram til Rikets tid kommer.


Men for meg er det viktig å se hva som står her.
Skriften er nyttig til mange ting, 
men den kan ikke erstatte et nært forhold til Herren. 
Jeg kan ikke forstå Guds ord uten å ha kjent og trodd 
den kjærligheten Gud har til meg ( 1. Joh, 4, 16 ), 
for bare i lys av den vissheten,
vil jeg kunne dra nytte av bokstaven 
uten å la meg fordømme av den. 

Ser jeg på ordlyden "opptuktelse i rettferdighet",
så tror jeg at mange går seg vill her.

Skal vi la oss "tukte", så vi etterhvert blir så prektige,
for ikke å si "helliggjorte", at vi når rettferdighetsstatus
eller vokser i rettferdighet ?
Det kan ikke stemme, for det er jo nonsens.


"Da vi nu altså er rettferdiggjort av troen, 
har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus,

ved hvem vi også har fått adgang ved troen 
til denne nåde i hvilken vi står, 
og vi roser oss av håp om Guds herlighet;" 
( Rom. 5, 1 - 2 )


Jeg er rettferdiggjort, - altså gjort rettferdig.


"For både den som helliggjør, 
og de som helliggjøres, er alle av en;
derfor skammer han sig ikke ved 
å kalle dem brødre," ( Hebr. 2, 11 )

Den, entall og bestemt form, som helliggjør .....
Likevel - helliggjørelseslære florerer 
og lever i beste velgående.

Da må vi kanskje spørre oss
om det er her "opptuktelsen" kommer inn?


Opptuktelse i rettferdighet kan ikke være leveregler.
Det må være å forstå dybden og høyden og bredden i nåden.
Å forstå og se seg ren og rettferdig og himmelen verdig
i den rettferdige og holde fast ved det.




Hvis ikke det er sånn, så blir det ellers vanskelig 

å få bildene i Skriften til å stemme.



"Isak og Rebekka" ( 1. Mos. 24 ).

"Den store soningsdagen" ( 3. Mos. 16 ).

"Forordningene om påskelammet" ( 2. Mos. 12 ).

"Den spedalskes renselse" ( 3. Mos. 14 ).

"Bryllupskledningen" ( Matt. 22 ).

m.fl.

---

Disse ordene har blitt veldig viktige for meg:


"Og vi har kjent og trodd 

den kjærlighet som Gud har til oss. 

Gud er kjærlighet, 

og den som blir i kjærligheten, 

han blir i Gud, og Gud blir i ham. 



I dette er kjærligheten 

blitt fullkommen hos oss 

at vi har frimodighet på dommens dag; 

for likesom han er, 

så er og vi i denne verden. 


Frykt er ikke i kjærligheten, 

men den fullkomne kjærlighet 

driver frykten ut; 

for frykt har straffen i sig; 


men den som frykter, 

er ikke blitt fullkommen i kjærligheten. 

Vi elsker fordi han elsket oss først." 


( 1. Joh. 4,16 - 19 )




". . den fullkomne kjærlighet driver frykten ut;"
 
Det kan bare skje, som jeg ser det,

dersom offeret alene, hans liv og hans død,

er det eneste som blir dømt,

dvs. som har blitt det og seiret. 

Han er ren.

Jeg er ren i den rene.



Så står det om at vi skal bedømmes,

men ikke vår livsførsel som sådan, mener jeg.

Den er under konstant veiledning hele tiden

ved Guds Ånd og ved vår egen samvittighet,

skjønt den ( sistnevnte ) er ufullkommen 

og urettferdig fordelt, som jeg ser det.



"For ingen kan legge 
en annen grunnvoll 

enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. 


Men om nogen på denne grunnvoll bygger 

med gull, sølv, kostelige stener, tre, høi, strå, 

da skal enhvers verk bli åpenbart; 


for dagen skal vise det, 

for den åpenbares med ild, 

og hvordan enhvers verk er, 

det skal ilden prøve. 


Om det verk som en har bygget, står sig, 

da skal han få lønn; 


om ens verk brenner op, 

da skal han tape lønnen, 

men selv skal han bli frelst, 

dog således som gjennem ild." 


( 1. Kor. 3, 11 - 15 )




Det som ikke er Åndens verk/påvirkning,

dvs. del av Jesu vandring her nede gjennom vårt liv,

det vil brenne opp og bli borte, 

fordi det ikke har evighetsverdi.


Men jeg tror ikke det er i konflikt med vårt ønske.

Det er et naturlig ønske hos alle, tenker jeg,

som har kjent og trodd hans kjærlighet.

Den man elsker, vil man jo behage og glede,

forsvare og leve sammen med i størst mulig grad.

Jeg tror det er et naturlig liv. Sånn føler jeg det, i alle fall.