OM Å BOMME PÅ MÅLET.

 av Gro Heidi Bjørgan - 13.12.2025.

The greske ordet «hamartia» betyr «å bomme på målet».

Jeg har hørt det nevnt av Dag Arneson mange ganger.

Hva står så dette for i Skriften?

Jeg leste litt på nettet om hva andre skribenter der inne mener om det.

Det var faktisk ofte det motsatte av hvordan jeg oppfatter uttrykkets

bibelske mening. 

Det er to retninger vi her kan ta.

Den ene er mot oss selv og vårt forbedringspotensiale,

som vi av erfaring vet er nokså slett.

Den andre er mot Kristus og det offer han gjorde for oss på Golgata,

da han ga seg selv som en løsepenge for vår synd.

Jeg skal ikke sitere eller utbrodere forklaringsmodellene til en spesiell på nett.

Til det er de for mange.

Men : Jeg blir alltid forundret over menneskets arroganse og tro på egne evner.

Hvordan det er mulig å ta så feil?

I 1. Kor. 13, 11 står det:

«Da jeg var barn, talte jeg som et barn, 

tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; 

men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.»

Verdens barnelærdom henger ved disse kristne melkedrikkerene,

og deres egen byrde legger de også villig vekk på andre - i beste mening.

For dette er frelste mennesker, som gjør sitt beste 

på grunnlag av hvor mye eller lite de faktisk ser, 

- eller er villige til å se.

Bare Gud, som kjenner hjertets tanker, 

kan skille klart på motivene til den enkelte.

Vi leser i Hebr. 4, 12:

« For Guds ord er levende og kraftig 

og skarpere enn noget tveegget sverd 

og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, 

og dømmer hjertets tanker og råd,»

For det finnes intet offer for synd uten Kristi forsoningsverk.

Han kom for å gjøre det mennesket var avskåret fra å greie

på grunn av syndefallet.

I Ef. 2, 12 skriver Paulus:

« at I på den tid stod utenfor Kristus, 

utelukket fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte, 

uten håp og uten Gud i verden;»

Utenfor Kristus! Uten håp og uten Gud!

« Derfor sier han idet han treder inn i verden: 

Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig; 

brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.

Da sa jeg: 

Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om mig 

– for å gjøre, Gud, din vilje.

Idet han først sier: 

Offer og gaver og brennoffer og syndoffer 

vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til 

– og de bæres dog frem efter loven –

så har han derefter sagt: 

Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. 

Han tar det første bort for å innsette det annet,

og ved denne vilje er vi helliget 

ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle. 

Og hver prest står daglig og gjør tjeneste 

og bærer mange ganger frem de samme offer, 

som dog aldri kan bortta synder; 

men han har frembåret ett offer for synder 

og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd, 

og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter; 

for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.»

( Hebr. 10, 5-14 )