søndag 4. desember 2022

MOSE LOV av Dag Arneson ( 2013 ) ( Red. av Gro Heidi Bjørgan etter tillatelse fra forfatteren )

 Lesetips:

DAG ARNESON var pastor og bibellærer i den menigheten jeg tilhørte det meste av mitt voksne liv. Han hadde spesiell interesse og kunnskap om GT. Han var en karismatisk underviser og jeg har vært på utallige bibeltimer med ham opp gjennom årene. Han var svært produktiv og skrev mye hele livet. Jeg har derfor hjulpet ham med å redigere en god del av det han skrev. Jeg velger derfor å legge ut noe av det, som jeg syns er spesielt godt og forklarende. 

-


SMAKEBITER : 

   
   LOVENS HENSIKT.
 
    Mose lov hadde 3 hensikter fra Guds side

   ER LOVEN DELT ?

   Om en i dag snakker med mennesker om Mose lov,

   sier mange at den er delt i to hoveddeler.


   LOVENS TALE. 

   Loven er levende ord som taler, og den taler om en eneste ting -Kristus!


    KRISTUS I GT.

    Jesus setter hele den loviske sabbatfeiringen på plass,

    ved å vise til GT i  Matt12, 1 – 8 ,


    og han sa altså i Matt. 22, 29 til disse så skriftlærde, religiøse folka :


” Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft!”


-------------------------------------------------------------------------------

DAG ARNESON skriver :


"  Men budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte

   og en god samvittighet og en uskrømtet tro.


   Fra dette har nogen faret vill og vendt sig bort til tomt snakk,

   idet de vil være lovlærere,


   enda de hverken skjønner det som de sier,

   eller de ting som de så selvsikkert taler om.


   Men vi vet at loven er god dersom nogen bruker den på lovlig vis,"


   ( 1. Tim. 1, 5 – 8 )


Her skriver Paulus noe underlig.

Han skriver om de som vil være lovlærere at

de hverken skjønner det som de sier,

 eller de ting som de så selvsikkert taler om."


Vi leser Matt. 5, 18 :


"  For sannelig sier jeg eder:


   Før himmel og jord forgår,

   skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven,

   før det er skjedd alt sammen."



Paulus fortsetter med å si til Timoteus,

at loven er god, dersom noen bruker den på lovlig vis.


Den er altså ikke unyttig eller uviktig – den er GOD.



LOVENS HENSIKT.

Mose lov hadde 3 hensikter fra Guds side.


1. Den var nasjonens grunnlov og regulerte folkets liv.

    Den tok seg av kriminalitet, sosiale forhold,

    eiendomsforhold, kjøp og salg, og alle andre mellommenneskelige forhold.

    

    Ved det skjøttet den også  oppgaven med å bevare Israel som er nasjon,

    og ikke blandet med andre folkeslag. ” Gjerdets skillevegg”


2. Selv om Israel var Guds eget eiendomsfolk,

    var de ikke noe bedre enn andre mennesker.
    Loven ble derfor gitt for at de skulle forstå,

    at de ikke maktet å holde den i alle deler,

    og dermed innse at de trengte nåde.


    Derfor skriver Paulus i Rom. 3, 21

    at de som kommer til troen ”stadfester loven” .


    Dvs. : De innrømmer at loven har rett,

    og derfor er Kristus også lovens ende.

    

    En ærlig innrømmelse av lovens tale,

    førte til et behov for å søke Guds nåde.


    "alle de som hører av Faderen og lærer, kommer til meg." ( Joh. 6,45 )


3. Den skulle peke på Kristus.

    

    Den talte om Ham i profetier og forbilder,

    og, som Jesus sier selv i Joh. 5, 46 :


    ” Hadde dere trodd Moses, så hadde dere trodd meg,

      for det er om meg han har skrevet. ” 


Dette profetiske budskapet i loven

viser Jesus til  i Matt 5, 17 – 18.

Han sier der, at han ikke er kommet for å oppheve loven,

men for å oppfylle loven.


Han sier i v.18, at den ikke skal oppheves før det har skjedd alt sammen.

Det betyr at lovens profetiske budskap skal oppfylles.


Jesus er både oppfyllelsen av loven,
og den som sørger for at alt vil skje slik det er skrevet!


Jesus kom ikke med en ny religion som ikke stemte med GT.

Han var og er oppfyllelsen av GT.


Alle GT`s forbildelige offer ble samlet i

det ene fullkomne offer på Golgata!



ER LOVEN DELT ?
Om en i dag snakker med mennesker om Mose lov,

sier mange at den er delt i to hoveddeler.


De deler den i moralloven og seremoniloven,

og forklarer videre, at seremoniloven er opphevet,

mens moralloven ( underforstått de 10 bud ) fremdeles gjelder.


Men det bryter totalt med Jak. 2, 11:


"  For enhver som holder hele loven, men snubler i én ting,

   han er blitt skyldig i alle.


   For han som sa:

   Du skal ikke drive hor,

  

   han sa også:

   Du skal ikke slå ihjel.


   Om du da ikke driver hor, men slår ihjel,

   da er du blitt lovbryter."



Med denne deling vil de fjerne seremonilovene,

som alle taler om og peker på Kristus og det evige evangelium


men beholde morallovende, og ved det slavebinde Guds folk

under det  Ef.  2, 15  sier er :


"  ....... ,en lov med bud og forskrifter som Jesus ved sitt kjød avskaffet . "


I  Joh. 10, 10  står det skrevet :


”   Tyven kommer bare for å stjele, myrde og ødelegge,

    jeg har kommet for at de skal ha liv og ha overflod. ”


Det er en genistrek av Djevelen å fjerne  GT`s sterke Kristus - forkynnelse for folk,

og samtidig bruke Mose lov for å undertrykke dem under bud som ikke er gitt dem.


Likevel er altså loven god, så hvorfor skal vi la tyven stjele den fra oss?


-


LOVENS TALE. 

Noen ganger diskuteres dette med sabbaten og søndagen, - hvilke dag som er rett.


Noen tviholder på den ene, og andre på den andre.

Jeg tviler sterkt på om sabbat - forfekterne i det hele tatt vet hva sabbaten er!


Vi kan lese om det i 2. Mos. 31, 13 :


"  Tal til Israels barn og si:  Mine sabbater skal I holde;

   for det er et tegn mellem mig og eder fra slekt til slekt,

   forat I skal vite at jeg er Herren som helliger eder."


Sabbaten er altså et evig tegn på at det er Herren som helliggjør oss,


mens sabbatenstilhengere mener,

at en blir helligere ved å holde lørdagen som helligdag!


Loven om sabbaten taler om hvilen i Kristus,

og den er en veldig advarsel mot å forlate denne hvilen.

Loven er altså god, hvis den brukes på lovlig vis

og Ånden får åpenbart dens rikdom for oss!

Jeg kan godt ut fra Bibelen forsvare søndagen som hviledag. 

Søndagen, det første dagen i uken, sto Jesus opp,

og  1.Kor. 15, 17  står det :


"  men er Kristus ikke opstanden,

   da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder, "


Søndagen vitner derfor om oppstandelsen,

at soningen er godtatt, og at den som er i Kristus er en nyskapning.

Den gir altså hvile!

Jeg må si som Paulus i  Gal. 4, 21 :


”  Si meg; dere som vilvære under loven, hører dere ikke loven? ”


Loven er levende ord som taler, og den taler om en eneste ting -Kristus!


"  Det står skrevet i profetene:

   Og de skal alle være lært av Gud.


   Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig." 


Hva taler da Faderen om, og hva er det han lærer dem, som kommer til Ham?

Han taler om Kristus!


KRISTUS I GT.
Hvorfor er kristenheten i dag nærmest allergiske mot GT?


Peter beviste, at det som hendte på pinsedagen var fra Gud,

ved å henvise til profeten Joel!  ( Ap.gj. 2, 15 – 18 )


Jesu satte sadduseerne på plass ved å sitere GT. ( Matt. 22, 25 – 32 )


Der finner vi også Jesu ord,

som setter dette med Guds sønner og menneskenes døtre på plass.


Han satte fariseerne på plass ved å henvise til GT. ( Matt. 22, 41 – 46 )


Han setter hele den loviske sabbatfeiringen på plass,

ved å vise til GT i  Matt. 12, 1 – 8 ,


og han sa altså i Matt. 22, 29 til disse så skriftlærde, religiøse folka :


” Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft!”

Vi oppfordres stadig til å gi offer til det ene og til det andre.

Det dukker til og med opp med jevne mellomrom,

noe som kalles ”trosløfteoffer” ,


der vi skal lov til å gi noe vi ikke har, men vil få fordi vi lover det!


La oss se hva loven sier om å ofre.


Vi finner det i 3. Mos. 21, 17 – 20 :


"  Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Aron og si:


   Ingen av din ætt, enten nu eller i kommende tider, som har noget lyte,

   skal trede nær for å bære frem sin Guds mat.


   Ingen som har noget lyte, skal trede nær,

   ingen som er blind eller halt eller har noget ansiktslyte

   eller et lem som er for stort,


   ingen som har brukket fot eller hånd,

   eller som er pukkelrygget eller dverg

   eller har en hvit flekk på øiet

   eller har skabb eller noget annet utslett,

   eller hvis stener er knust.  "


Bare den som er uten lyte, kan bære fram offer. 


Vi finner i 3. Mos. 22, 18 – 22, at alle offer skal være lyteløse.


og vi finner i 5. Mos. 14, 23– 26,

at det eneste sted hvor det var tillatt å ofre, var i Jerusalem.

Gud har lagt ned i GT motbeviset for all vranglære!

Han er evig, og han ser enden før begynnelsen.


Derfor er Antikrist og djevelen livredde for at Guds folk skal lese det.


3. Mos. 1, 1- 9 setter vranglæren om at Jesus hadde synd i kjødet,

ettertrykkelig på plass og feier Hagins vranglære,

om at Jesus ble en synder på korset som drepes av Djevelen,

totalt av banen. Nærmere utdyping av dette tar jeg ikke her.


1. Mos. 4, 26  forteller oss

at kristendommen ikke har sin rot i Israel og er vår judokristne arv!

"  Og Set fikk en sønn og kalte ham Enos.

   På den tid begynte de å påkalle Herrens navn."


Videre har vi fortellingen om Abram og Sarai`s utvelgelse og vantro.

Fortellingen om Jonas ulydighet.

Fortellingen om Davids fall med Batseba,

og alle som Hebr. 12, 1 kaller ” en sky av vitner ..” ,

og som er nærmere omtalt i kap. 11.


Alle disse vitner for oss om vår frelse, vår tro og vår Gud,

men lar vi dem få lov til det ?


1. Pet. 1, 10 – 12 taler om Kristi Ånd, som var i de gamle profeter,

og som talte gjennom dem om den frelse vi har mottatt.
De sier at "englene attrår å skue inn i dette." 


Ordet sier at de var klar over,

at med sine liv og sin tale ikke tjente seg selv, men oss.

Lar vi dem tjene oss, eller er det slik at vi tenker at vi ikke har bruk for dem?


Jud. v. 5 – 7 peker Bibelen på, at det som skjedde med Sodoma og Gomorra,

var en advarsel til oss, – men leser vi hva som skjedde der ?


Disse byene ble ødelagt, og er, som  1. Kor. 10, 6  sier, forbilder for oss.


Vi kan jo gå til 1. Mos. 18, 22 – 26 :


"  Så vendte mennene sig derfra og gikk til Sodoma,

   men Abraham blev stående for Herrens åsyn.


   Og Abraham trådte nærmere og sa:

   Vil du da rykke den rettferdige bort sammen med den ugudelige ?


   Kanskje det er femti rettferdige i byen;

   vil du da rykke dem bort og ikke spare byen for de femti rettferdiges skyld

   som kunde være der ?


   Det være langt fra dig å gjøre slikt

   og slå ihjel den rettferdige sammen med den ugudelige,

   så det går den rettferdige på samme vis som den ugudelige!

   Det være langt fra dig!


   Den som dømmer hele jorden, skulde ikke han gjøre rett?


   Da sa Herren:

   Dersom jeg i byen Sodoma finner femti rettferdige,

   da vil jeg spare hele byen for deres skyld. "


Abraham sier her, at en rettferdig Gud ikke vil straffe

en rettferdig sammen med de urettferdige og at Herren samtykker i det.


Så leser  vi kap. 19, 15 – 22 ,å og ser der at GT forteller oss,

at bruden skal rykkes bort før Guds og Lammets vrede treffer jorden.


"  Da nu morgenen grydde, skyndte englene på Lot og sa:

  

   Stå op, ta din hustru og dine to døtre som er her,

   forat du ikke skal bli revet bort på grunn av alt det onde som er gjort her i byen!

   

   Og da han nølte, tok mennene ham og hans hustru og hans to døtre ved hånden,

   fordi Herren vilde spare ham;

  

   og de førte ham ut og slapp ham ikke før de var ute av byen.

  

   Da de hadde ført dem ut, sa den ene:

   Fly for ditt livs skyld, se dig ikke tilbake og stans ikke på hele sletten,

   fly op i fjellene, forat du ikke skal bli revet bort!


   Da sa Lot til dem: Å nei, Herre!

   Se, din tjener har funnet nåde for dine øine,

   og stor er den miskunnhet du har vist mig ved å frelse mitt liv.


   Men jeg kan ikke fly op i fjellene; for da kunde ulykken nå mig, så jeg døde.

   Se, byen der borte er nær og lett å fly til, og den er liten;

   la mig da fly dit - er den ikke liten? - så jeg kan berge livet!


   Da sa han til ham: Vel, jeg har også bønnhørt dig i dette stykke;

   jeg skal ikke ødelegge den by du taler om. Skynd dig, fly dit!

   

   For jeg kan intet gjøre før du kommer dit.

   Derfor kaller de den by Soar."


Dette bekreftes også klart ved at Enok ble bortrykket før vannflommen kom.

1. Mos. 5, 23 – 24 )


-


Når vi i vår Bibel har et markant skille mellom NT og GT,

så er dette egentlig rart.


Jesus talte til et folk som fremdeles var underlagt Mose lov,

fordi den ikke ble avskaffet før ved hans død.


Jesus og disiplene hans forkynte evangeliet om Riket,

og det var jo det samme som GT forkynte til Israelfolket.

Begge forkynte Riket for Israel, og om hvordan dette folket

skulle heves høyt over alle andre folk. ( 5. Mos. 28, 1 ) 


"  Dersom du nu hører på Herrens, din Guds røst,

   så du akter vel på å holde alle hans bud, som jeg gir dig idag,

   da skal Herren din Gud heve dig høit over alle folkene på jorden."


Tilbudet om Riket varte til etter pinsedagen.

Det kan vi lese i  Ap.gj. 3, 13-26.


Men da nasjonen forkastet dette tilbudet,

ble Saulus fra Tarsus oppreist for å ” fullføre Guds Ord ”,

og han mottok det evangeliet vi nå lever i. ( Gal. 3, 28 )


"  Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne

   for I er alle én i Kristus Jesus."


Men Jesus gjorde forskjell forskjell på folk. ( Matt. 10, 5 )


"  Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem:


   Gå ikke ut på veien til hedningene,

   og gå ikke inn i nogen av samaritanenes byer,"


Dette at Jesus talte til et folk som fremdeles var under loven,

kan ikke bortforklares, og det gjør selvsagt,


at mye av den forkynnelse som ikke ser dette blir lovisk,

fordi Jesus gikk mye lengre enn de fariseerske tolkninger av loven


De tolket loven til ytre gjerninger,

mens Jesus tolket den inn i selve hjerteforholdet nettopp ved å peke på,

at de var som kalkede graver.


Rettferdige utenpå i gjerning, men uten kjærlighet til de som trengte det

Deres gjerninger sprang ikke ut fra et hjerte som elsket sine medmennesker,

men ut fra tanken om at de selv skulle få ei stjerne hos Gud!


Alle deres almisser hadde som motiv å gi dem selv fordeler

på samme måte som det meste av det

som feilaktig kalles helliggjørelses - forkynnelse virker i dag.


Apropos det, så kan vi lese 2. Mos. 28, 43 – 44 :


"  Og dem skal Aron og hans sønner ha på

   når de går inn i sammenkomstens telt,

   

   eller når de treder frem til alteret

   for å gjøre tjeneste i helligdommen,

   så de ikke skal føre skyld over sig og dø.


   Dette skal være en evig lov for ham og hans ætt efter ham."


Og  v. 1 – 4  :


"  Så skal du kalle din bror Aron ut av Israels barns mengde,

   og la ham trede frem til dig, både han og hans sønner,

   og sette dem til prester for mig


   - Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, Arons sønner.


   Og du skal gjøre hellige klær for Aron, din bror, til ære og til pryd.


   Og du skal tale til alle kunstforstandige menn,

   alle som jeg har fylt med kunstnerånd;

   og de skal gjøre de klær som Aron skal bære,

   forat han kan helliges til å tjene mig som prest.

  

   Dette er de klær som de skal gjøre:


   en brystduk og en livkjortel og en overkjortel og en ternet underkjortel,

   en hue og et belte


   - hellige klær skal de gjøre til Aron, din bror, og hans sønner,

   så han kan tjene mig som prest."


3 Mos. 8, 5 - : 


"  Og Moses sa til menigheten: Således har Herren befalt å gjøre.


   Så førte Moses Aron og hans sønner frem og tvettet dem med vann.

   

   Og han gav ham underkjortelen på og spente beltet om ham

   og klædde ham i overkjortelen


   og gav ham livkjortelen på og bandt livkjortelens belte om ham,

   og med det snørte han livkjortelen sammen.


   Så satte han brystduken på ham, og la brystduken la han urim og tummim.


   Og han satte huen på hans hode,

   og på dens forside satte han gullplaten, det hellige hodesmykke,

   således som Herren hadde befalt Moses........"


Her ser vi hvordan den som helliggjør og de som helliggjøres, alle er av en.

Moses og Aron var brødre, og han var derfor også de andre prestenes onkel. 

La oss lese 1. Kor. 9, 9 – 11 :


"  I Mose lov er det jo skrevet:

   Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker.


   Er det oksene som ligger Gud på hjerte,

   eller sier han ikke dette bare for vår skyld?


   For vår skyld er det jo skrevet at den som pløier, skal pløie med håp,

   og den som tresker, skal gjøre det med håp om å få sin del.


   Har vi sådd for eder de åndelige goder,

   er det da noget stort om vi høster eders timelige goder? "


Her siterer Paulus lovens påbud om ikke å binde munnen på en okse som tresker.


Det er ikke oksen som ligger Gud på hjertet her,

men de som forkynner evangeliet!


Bokstaven taler om okser, men Guds Ånd taler om

den som har fått kall til å arbeide i Guds rike!


Kristendommen, - ble den født i Israel,

og er Mose lov starten på Jahve - dyrkelsen ?


Jobs bok. 

Les hva Job sier. Han var ikke israelitt, og han levde samtidig med Abraham.

Vi leser  Job. 42, 5 - 6  og  Job. 19, 25 :


"  Bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig.

   Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske. "


"  Men jeg - jeg vet min gjenløser lever,

   og som den siste skal han stå frem på støvet. "


Denne lange boken som heter Jobs bok,

er en lærebok i  forskjell på religiøsitet og tro.


Den viser all religiøs tenkning, i det Jobs venner og Job selv taler,

før unggutten Elihu skreller av alle deres argumenter,

og ved sine ord, fører Job inne i Guds nådesdyp!

Jobs andre venner talte ikke rett om Gud!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar