Det lyder i natten en sang som jeg kjenner.
Hun sang den så ofte, min elskede mor.
Den sang, om en engel, som stjernene tenner,
om kvelden, når mørket innhyller vår jord.
Og sangen meg minner om alle de gange
hun tok meg på fang under stjernenes skinn,
og sang for meg alle de skjønneste sange,
og kalte meg kjæreste gutten sin.
Jeg ser ut i natten, de tusinde stjerner,
som tindrer der oppe, hvor englene bor,
og tenker på tiden, som kommer og svinner
og eventyrsangen jeg lærte av mor.
Osvald Ingeman Ødegaard. ( min farfar )
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar