Gro Heidi Bjørgan, 15.11.2025.
Har dere hørt om fru Pigalopp?
Barnebokforfatter Bjørn Rønningen forteller om den fargerike fru Pigalopp
i 1000 dørs huset på høyden, og hun er på farten i både bøker og tv-serier.
Det jeg gir er en kortfattet beskrivelse av hendelser fra boka
«Fru Pigalopp og juleposten» fra 1980.
Her ser dere bilde av henne.
Postmester Pakke søker i avisen
etter vikarpostbud i julestria,
og nå stiller fru Pigalopp seg villig frem
som kandidat til jobben.
Innen klokkene ringer julen inn
skal alle brev og pakker ha nådd adressaten.
Damen finner fram sin gamle «Harley», motorsykkelen sin,
og tar fatt på oppgaven med iver, men uten helt å vite hva dette vil innebær.
For det er ikke bare å slenge
brev og pakker fra seg
og haste videre.
Ting tar ofte
uforutsette vendinger
og mer tid enn ventet.
Hun må f.eks. drikke te
med den ensomme,
gamle damen i Hattemaker Salomonsen’s gt. 10 b.
Brevet hun har med seg
er fra naboen hennes,
som hun har blitt uvenner med
for lenge siden, men nå
spør hun i brevet om de ikke
skal bli venner igjen?
Fru Pigalopp argumenterer
varmt for det. Og …
den lille damen lar seg overtale
til å gi vennskapet en ny sjanse.
Dagen etter kjører hun ut en pakke til maskinfører Gregersen.
Men før hun kan få avlevert pakken, så må hun hjelpe ham løs
fra nissemaska han har satt seg fast i.
og nå gruer han seg fælt, for han er så fryktelig sjenert.
Men fru Pigalopp oppmuntrer ham, og sier, at det kommer nok til å gå kjempefint,
bare han får øvd seg litt. De øver seg sammen en stund,
og hun får samtidig avlevert det hun skal.
Neste post på ruta er Fomles verksted, men det vet ikke fru Pigalopp ennå.
Hun har ikke post direkte å levere der, men på veien treffer hun
en oppgitt veivokter Skrape i snøværet.
Brøytebilen hans vil ikke starte,
og han har en avtale
med Hr. Fomle.
De skal nemlig, tradisjonen tro,
bake sandkaker sammen i dag,
og her står han!
Men Post-Harley kommer seg frem!
og fru Pigalopp tilbyr ham skyss. Hun må selvfølgelig med inn en tur,
og det ender med, at de tre baker og prater og koser seg sammen inn i de små timer,
før fru Pigalopp vender nesa hjemover til Tusendørshuset på høyden i den lille byen.
Dagen etter tar hun imot et kort adressert til Charlie i Stolpehuset 1 i strandkanten.
Hun tar seg frem til en liten hytte på høye stolpeben nesten ute i vannet.
Det ser nesten ut som et fuglerede. Hun aner en lukt av kaffe og …. pølser!
Hoho! Roper fru Pigalopp. Noen hjemme?
En liten mann i slitte klær stikker hodet ut.
Uten å nøle klatrer fru Pigalopp opp stigen.
«Post til deg!» sier hun,
og gir ham julekortet.
«Vet du,» sier han rørt.
«Det er første gang noen sender meg julekort.»
Jammen skal det henge over senga mi i glass og ramme.
Han viser henne bort til kjøkkenkroken sin.
«Ja, du er nok bedre vant,» sier han unnskyldende,
«men jeg har nå alltid holdt meg til det jeg lærte av faren min.»
«Meget klokt, Charlie,» sier fru Pigalopp. «Og hva lærte du av din far?»
«At vi bare er gjester her på jorda,» svarer Charlie stille.
«Derfor skal det ikke koste for mye. Hverken å eie eller miste.»
«Det, sier fru Pigalopp, er den beste juleprekenen jeg har hørt på lenge.»
De drikker kaffe og spiser pølser, før fru Pigalopp må kjøre videre.
Dagene går og oppgavene til et bud i postens tjeneste er mange.
Hun må være vikar som kong Melcior i skolens julespill,
og borgermesteren venter utålmodig på det nye togbanesettet han har bestilt.
Og posten hoper seg opp for henne.
Men løsningen er kreativ og nærliggende.
Flere må hjelpe til! Og det gjør de.
Hele samfunnet kommer seg på bena
og hjelper villig til med alle oppdrag før tiden er omme.
Dermed blir oppdraget fullført - i fellesskap!
Samtidig blir folk bedre kjent og jobber sammen mot felles mål.
Og sånn kan et gudsliv fortone seg også.
De merkeligste oppgaver underveis, ofte uten at man tenker over det.
Hvem legger merke til postbudet? De gjør bare jobben sin
og passer på å få levert posten fra avsender til mottaker.
Noen ganger er det brevet eller budskapet, som er leveransen,
men andre ganger kan det være besøket i seg selv,
hjelpen underveis eller samværet det blir lagt til rette for.
Jeg tror faktisk det livet vi «tilfeldigvis» lever
vel så ofte er forkynnelse for folk på vår vei,
som det som skjer på talerstolen i en forsamling.
Derfor er vi også så forskjellige og livene våre like så.
Men vi er alle skapt for å være lysbærere i mørket,
og selvom vi ikke alltid føler det sånn,
så er vi lys for det.
«I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules;
en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken;
så skinner det for alle i huset.
La således eders lys skinne for menneskene,
forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!»
( Matt. 5, 14-16 )
Gode gjerninger kan være så mangt, og de ligger innbakt i det livet vi lever,
de interesser vi har og den veiledningen vi opplever at Ånden viser oss.
Så må vi bare være villige til å gå, og stole på Guds forsikringer til oss,
om at vi ikke må dømme oss selv for det vi velger.
Det er lite av «ildskrift på veggen», og det er tilgivelig å snuble underveis.
For, sier salmisten :
« Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
Han gjør ikke med oss efter våre synder
og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
For så høi som himmelen er over jorden,
er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
Som en far forbarmer sig over sine barn,
forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.»
( Salm. 103, 8-14 )
Til slutt tenkte jeg over hvem jeg var i Guds store og fargerike verden?
Da kom ordet kjapt for meg:
Du? Du er et NISJEPRODUKT!! 😂😂😂
-
Det finnes to utgaver av «Fru Pigalopp og juleposten.
Den som det er avbildet forsiden av øverst på siden er fra 1980,
og en fyldigere utgave med mer tekst og flere historier er fra 1983.
Tekstfofatter er Bjørn Rønningen og illustratør Viviann Zahl Olsen.
Begge er å finne på Nasjonalbiblioteket på nettet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar